- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
312

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312
Olav steg til side for folkene som blev ved at
komme ut av kirken, gik nogen skridt bortover i
svalen. Gjennem de søilebaarne buer saa han mor
gensolen som netop sprat over de blaasvarte aaser i
sydvest, streifet med glans det aapne, mørke vand
mellem øen og Stange-landet og lyste over de snebare,
brune bygder.
«Hvad vil du mig da — jeg kan ikke mindes at
jeg har set dig før.»
«Nei vi har nok ikke møttes før. Men du kjender
mig visst av navn — Teit HaJlssøn heter jeg; jeg er
fra Varmaa-dal paa Sida, paa Island.»
Olav tapte baade mund og mæle. — Teit. — Gut
ten var lurvet klædd, men han hadde et vakkert, smalt
og brunhydd ansigt under den skåldede skindlue, klare
gullige øine og høitliggende, buet tandgar med en
masse skinnende hvite tænder.
«Saa nu skjønner du kanske hvi jeg har søkt
dig op.»
«Nei jeg kan ikke si at jeg skjønner det.»
«Hvis du visste om et sted, hvor vi kunde tales
ved to-ene,» sa Teit. «Saa var det vel bedre.»
Olav svarte ikke, han snudde sig og gik foran un
der søilegangen paa nordsiden av kirken. Teit fulgte.
Olav var vår, mens han gik opover, at ingen kunde
se dem. Omgangens tak hang sidt utover og mørknet
saa folk utenfor kunde ikke skjelne, hvem som fær
dedes inde bak de smaa rundbuer.
Hvor omgangen sluttet indtil korrundingen kunde
en komme ned paa et hjørne av gravgaarden. Olav
skraadde foran den anden over kirkegaarden og hop
pet over gjerdet md til kaalhagen. Han pleiet gaa
denne vei til og fra kirken. Den var snarest for ham.
Da de var kommet md i fruerstuen, skjøv Olav
stangen for døren. Teit hadde sat sig paa bænken
übedt, men Olav blev staaende og ventet.
«Ja du skjønner vel at det er om hende Ingunn
Steinfinnsdatter jeg vil tale med dig,» sa Teit, han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free