- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
313

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

313
smilte litt brydd. «Vi var venner sisste sommer, men
nu har jeg nverken hørt eller set noget til hende siden
tidlig i høst. Men nu gaar jo snakken om det at hun
er med barn og langt fremkommet, — og da maa det
vel være mit —.
— Nu vet jeg at hun har været din, før hun blev
min, og derfor saa mente jeg, at jeg vilde tale med
dig om hvad vi nu skulde gjøre —.»
«Du er visst ikke ræd av dig, du,» sa Olav.
«Nei ingen mand har vel alle lyter, og jeg er nu
fri for denne — » gutten smilte let.
Olav blev ved at tie, ventende. Uvilkaarlig sendte
han et snarblik bort til sin seng: hans vaaben laa og
hang derborte.
«Alt den gangen i høst,» tok Teit paa igjen, «lot
jeg hende vite det, at kunde det lage sig slik, saa
vilde jeg gjerne gifte mig med hende —»
«Gifte dig — !» Saa lo han, etpar korte støt
gjennem næsen, med sammenbitt mund.
«Jaja,» sa Teit rolig. «Tykkes mig det var da
ikke saa ulikt gifte heller — nogen aarsunge er Ingunn
ikke, og navnet hendes har været paa folkemunde alt
engang før. Dig hadde ingen hørt fra paa ti aar, og
det syntes litet ventelig at du nogensinde skulde komme
tilbake. Ja hun snakket som hun trodde det, og der
for viste hun mig kort av, og jeg blev harm, som
rimelig kunde være, over slik lunethet og sa, at jeg
skulde gaa, hvis hun vilde ha det slik, men da nyttet
det ikke om hun sendte bud efter mig siden. Hun
har ikke gjort det heller — ikke et ord har jeg hørt
fra hende om at hun er stedt i nød — og jeg vet nu
ikke om jeg vilde ha faret til hende — jeg var ikke
blid paa hende, da vi skiltes —.
Men da jeg fik vite at du var kommet tilbake og
hadde været paa Berg — og du takket for dig og
strøk din vei, da du saa hvordan der stod til — saa
syntes jeg synd i hende likevel. Og nu sier de at
hun ligger indlaast i et av uthusene og faar ikke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free