- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
326

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326
den tanken at jeg skulde friste lykken min i Norge.
Ja — jeg søkte nedover til Fljotshverv først, til mor.
Hun strøk fra far og mig da jeg var syv vintrer gam
mel, og jeg hadde ikke set hende paa ti aar — hun
hadde truffet en som hun vilde gifte sig med, og
straks slog samvitet hende for hun hadde været pre
stens følgekone saa længe. Men hun vilde hellere se
min hæl end min taa — ja det hadde været uaar paa
vor kant av landet, og børaene krydde i bøen hos
dem; jeg fik aldrig greie paa, hvor mange som var
mors og hvem som hørte til de andre konerne —».
«Nei, Teit —» Olav lutet fremover, satte utfor —.
Baut i baut for han nedover, her var hellere
ulændt — han maatte huke sig ned under trærne.
Solen hadde staat paa her, saa laamen laa som en
høiere rand. Men hin fik klare sig selv, bedst han
kunde —.
Nede paa våndet stanset han, biet og lyttet. Et
vindgust gik i aasen, det knaket og gnisslet og syget
gjennem skogen. — Jo endelig, nu skrell det av ski
paa skaren oppe i høiden.
Teit kom rent fint utfor den sisste kneiken og ned
paa våndet. Han var hvit over det hele efter faldene,
men gliste med alle sine hvite tænder, rød og op
skrubbet i ansigtet:
«Jeg blir snart saa god skiløper som en nord
mand!» Han viste frem, hvad han hadde gjort med
den tungvinte kappen sin — den var blit saa flænget
efterhvert, og nu hadde han likegodt stukket armene
ut gjennem to huller og spændt beltet sit utenpaa.
Saa var ikke den til hinder mere
«Er du svært sliten?» spurte Olav.
«Aa nei.» Han tok sig bak paa halsen, leet hodet
litt: bare like over nakkeknuten var han stiv og øm
— det kjendtes som djævelen selv hadde tat ham
der —.
Olav selv kjendte litt stivhet der — det var første
gang iaar at han selv færdedes paa ski. Saa han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0332.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free