- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
331

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

331
drog sig frem saa tung paa foten nu —. Djævelen
vet at hun var baade rap og letvint forrige sommer —
som en kjette stryker sig op imot en og smetter un
der, naar en vil ta hende op i fanget. Saa tilslut,
da jeg hadde faat slaat klo i hende —»
— Olav hørte ikke rigtig, hvad den anden sa —
— blodet suste og kimet slik i hodet hans —. Men
det var nok, dette her, han hadde faat igjen viljen til
at hevne sig — og det blev dyr hevn, for dette som
han hadde hørt, det skulde han faa vondt for at
glemme —.
«—«— men den næste natten hadde hun skiftet sind
igjen, stængt døren for mig. Og da jeg kom til
hende og talte om giftermaal, drev hun mig fra sig,
som jeg kunde været en hund —.»
«Da tror jeg mest du faar gi op at tænke mere
paa dette giftermaalet da, Teit.»
Varskudd av klangen i mandens stemme saa Teit
op — Olav hadde reist sig, stod med den lille
vedøksen i haanden. Rap som lynet grep gutten sit
sverd og trak det, i det samme han sprat op paa føt
terne. Olav blev grepet av en vild lykke-kjendsel da
han saa Teit skjønte fuldt ut nu — gutte-ansigtet
likesom svartnet i raseri; han saa at han var blit
narret, og han møtte den andens ordløse utfordring
med et iltert skrik av ung kampiver.
Han biet ikke paa hvad Olav vilde gjøre, faldt ut
med en eneste gang. Olav bare stod — tre ganger
bøtet han av guttens hug med øksehammeren. Han
var smidig og behændig, drengen, saa Olav, men ikke
armsterk. Da Teit hugget fjerde gang, veg Olav
uventet til høire, saa sverdet fik ram paa hans venstre
arm, men gutungen stod et øieblik forvirret —. Olavs
øks ramte ham i skulderen, saa sverdet faldt ut av
hans haand. Han bøiet sig for at ta det op i den
venstre, og saa satte Olav øksen i skallen paa ham;
gutten stupte ret ned.
Olav ventet, til de sisste rykninger i kroppen var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free