- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / I /
358

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ingunn Steinfinnsdatter - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

358
Ingunn sa sagte og fortvilet:
«Olav, du kan ikke —. Vi kan da ikke bo sam-
men i Hestviken efter dette? Ikke orker du gaa der
med mig og huske hver dag — »
«Maa jeg, saa kan jeg,» sa han kort. «Det er der
ingen raad med, Ingunn. Og aldrig skal du bli min
det om det av mig med ett ord. Det tør du stole
paa — trygt.»
Ingunn sa:
«Men du er ikke slik du, Olav, at du glemmer let.
Aa — ! Tænker du du kunde andet end komme i
hug, hver kveld naar du la dig ned ved min side, at
en anden — »
«Ja —» bet han hende av.
«Saa faar du mindes,» tok han paa, jevnt som før.
«Hestviken er langt undav — længer end du vet.
Det er slik, Ingunn, at det kan falde lettere for os
begge end vi nu tror, naar vi skal leve saa langt borte
fra de bygderne, hvor alting er hændt for os to. —
Paa mig skal du aldrig faa merke, at jeg mindes det,»
sa han heftig.
Ingunn sa:
«Olav, jeg er kuet og knækket —. Og er det
sandt at det er aldeles uraad for dig at bli løst fra mig, nu
da jeg har skjæmt mig ut —. Men jeg skjønner ikke
at det kan være det, naar de sa at de kunde skille
os ad den gangen — endda vi hadde været trolovet
fra vi var smaa, og vi hadde sovet i hinandens arm —»
«Jeg har aldrig spurt om jeg kunde vri mig fra
mit giftermaal. I alle disse aarene har jeg regnet mig
for at være bunden og været nøid med at det var
slik, og jeg er nøid med at det er saan nu og. Saan
har nu far min villet det for mig, saa —. Jeg er
ikke slik at jeg glemmer Jet, sier du — nei, men jeg
kan ikke glemme dette heller, at vi blev fæstet til hin
anden av fædrene vore, da vi var saa unge — og de
aarene vi vokste op sammen, sov i en seng og aat
av ett fat, og det meste vi eiet, det eiet vi i felag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/1/0364.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free