- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
17

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

17
hvad det var som laa nedpakket der. Der stod nogen
gamle vævstoler indtil gavlen og bukker til at lægge
matbordet paa, saa var der en kiste, utskaaret med
skjoldmerker, slik at han skjønte den hadde været
hans mors. Han laaste den op : nedi laa nogen snelle
hjul, tener og karder og et litet skrin. I skrinet var
der en bok og et barnesvøp av hvitt lin — en daaps
klædning, skjønte Olav, sagtens den samme som han
selv var blit iklaedd, da han blev løftet op av skirsels
brønden. Han blev sittende paa huk og tullet svøpets
utsydde kant mellem to fingrer.
Boken tok han med ned og viste den til Olav
Halvprest. Men skjønt denne altid hadde git sig mine
av at han kunde læse og skrive like saa godt som
nogen prest — og meget bedre end sira Benedikt,
soknepresten deres — saa var det ialfald ikke meget
han kunde læse ut av Cecilia Bjørnsdatters psalter.
Olav sat om kvelden og saa paa den : der var tegnet
smaa billeder i kapitelstaverne, og fine røde og grønne
ranker slynget sig nedover siderne. Da han gik til
ro, grov han boken ned i sengen under hodegjerdet,
og der lot han den bli liggende.
Nogen faa dager før han skulde reise nordover kom
en fattig kvinde til Hestviken og vilde tale med Olav
bonde. Han gik da ut til hende. Hun bar en tom
tversæk over akselen, saa han skjønte hendes erinde.
Men først hilste hun Olav med graatende røst — av
glæde, sa hun: det var saa vakkert at se den rette
husbonden staa i stuedøren omsider, «og en vakker og
høvdingslik mand er du blit, Olav Audunssøn — ja nu
skulde Cecilia set sønnen sin — og de taler vel om
dig i bygden, Olav. Saa tykte jeg at jeg maatte hitut
og se dig — jeg var nu mellem de første som saa dig
her i verden, for jeg tjente paa Skildbreid den gangen
og var med Margret, min matmor, da hun for for at
hjælpe mor din r- jeg gik tilhaande da hun svøpte
dig -.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free