- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
78

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

78
«Du kan da vite det er ikke farlig,» trøstet Olav
leende, «du ser vel at jeg tar imot hende —.»
«Det ser jeg.» — Olav saa forundret paa sin
kone; hun var paa graaten, hørte han. Da brøt hun
ut, mellem haanlatter og hulken, idet hun kastet med
hodet bort imot piken :
«Se paa hende — hun er ikke dummere hun, end
hun har vett til at skjæmmes. —»
Olav snudde sig mot Una — hun var blit rød
og saa brydd ut. Og langsomt steg rødmen op i
mandens ansigt:
«Nu mener jeg — er du fra sans og samling
Ingunn!»
«—« — Jeg mener,» fræste konen, skrikende i røsten,
«hun, hun er vist ikke kommet fra Dritskjegg for
ingenting — og der er vel mere likhet mellem ham
og dig end — »
«Hold mund,» sa Olav oprørt. «Du skulde ha vett
til at skjæmmes — skal du tale slik til mig — ! »
Han holdt inde, for han saa at hun blunket med
øinene, som han hadde slaat hende i synet. Det var
som hun seg sammen av elendighet — og manden
tok hende om overarmen.
«Gaa md med mig nu,» sa han, ikke uvenlig, og
leiet hende nedover tunet. Hun lænet sig mot ham,
med lukkede øine, saa tung saa hun neppe orket flytte
foten fremfor sig; han maatte halvveis bære hende.
Og mdi sig var han rasende — hun gjør sig meget
mere elendig end hun er —.
Men da han hadde faat hende til sæte paa bænken
og han saa, hvor ussel og ulykkelig hun saa ut, gik
han bort og strøk hende over kindet ;
«Ingunn — har du da rent mistet vettet — kan
du mislike at jeg skjemter med min egen frænde
kone — ?»
Hun sa intet, da blev han ved :
«Ilde ser det ut og værre end ilde — det maa du
da vel kunne skjønne selv. Una har gaat her hos os

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free