- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
87

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

87
v.
Tidlig næste vaar gjorde hertug Haakon sig rede
til et herjetog mot Danmark; danekongen skulde nu
tvinges til at forlike sig med sine utlæge storhøvdin
ger paa slike vilkaar som de og nordmændene satte
ham.
Olav Audunssøn drog til Tunsberg; han var en av
underhøvdingerne under baronen Tore Haakonssøn.
Bare glad var han ikke for han skulde være hjemme
fra denne sommeren. Han holdt paa at rotfæste sig
i Hestviken. Det var ættegaarden og hjembygden —
han hadde været hjemløs og fredløs mand saa længe.
Eftersom han fik hævet eiendommen op av forfald,
saa, at kilden som længe hadde tynet nu igjen fløt
med indkomster, saa, at han selv fik tak og skjøn paa
gaardsdriften og sjøbruket, kom han til at like strævet
og omsorgen for sit eget. Han vilde hat Bjørn til at
sitte der som gaardsstyrer, men Bjørn hadde ikke hug
til det. Enden blev at Bjørn fulgte Olav som hans
væbnede svein, og en ældre mand som het Leif skulde
styre i Hestviken sammen med husfruen.
Han var ogsaa noget ængstelig for Ingunn — om
kring midtsommer skulde hun i barnsseng igjen. Vel
hadde hun været meget friskere end forrige gang;
hun hadde greiet sit husstel og sin del av gaards
driften hele tiden — og hun hadde lært nu og var
ikke nær saa udygtig som hun hadde været da de
var nygifte. Men Olav var urolig, netop fordi han
skjønte, at dette barnet ventet hun med utaalmodig
higen. Skulde en ulykke støte til med det, saa vilde
vel sorgen j-ent slåa hende ned. Og det var som han
hadde en forutanelse. At han skulde finde et barn i
stuen, naar han kom hjem i høst, syntes han ikke at
han kunde tænke sig.
Alt i Tunsberg traf Olav Audunssøn kjendinger
fra sine fredløse aar, hvor han snudde sig. Flokker sv

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free