Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
137
hadde gjort rede for dette, kort og greit. Folk visste
at hans uvenskap med konens frænder var kommet
op ved det, at Steinfinn døende hadde git i Olavs
vern den datteren som sveinen hadde været trolovet
med siden smaabarnsdagene. Olav hadde tat imot
hende som sin hustru, og det var umulig at tyde
Steinfinns ord anderledes end at dette var, hvad han
hadde villet. Men de nye giftingsmændene hadde
tænkt, at de skulde kunne raade over den vakre og
rike møen paa anden maate. Nu nævnte Olav, at
sommeren før han kom til endelig forlik med sin
hustrus slegt hadde han hemmelig vistet en tid paa
den gaarden, hvor hun bodde. Men det hadde maat
tet holdes skjult saa længe.
Saan sa Olav Audunssøn. Men folk tok til at
undres. Kanske det ikke var saa visst at Olav hadde
tat til sig rent godvillig den hustru, som han maatte
egte paa Steinfinns bud, mens han var blottende ung
og undergit Steinfinn Toressøns myndighet. Om han
ikke snarere hadde forsøkt at vri sig ut av et egte
skap, som han var blit tvunget ind i i barndommen.
Folk som hadde set litt til deres samliv — tjenste
folkene deres og de husfruer som hadde været hos
Ingunn, naar hun laa syk — talte om det som de
visste. Olav var nok paa en maate snil mot sin kone,
men han var mut og faamælt hjemme og; der kunde
gaa dager da han ikke mælte ett ord til hustruen
heller. Ingunn saa aldrig glad ut, og det var ikke
saa rart heller — hun som gik der med dette tver
træet til mand, helseløs altid, og fik det ene døde
barnet efter det andet.
En dag kom den nye presten, sira Hallbjørn, til
Hestviken.
Han var en temmelig ung mand, høi og slank,
meget vakker av ansigt, men han hadde ildrødt håar,
og folk mente han saa hovmodig ut. Han hadde
gjort sig litet likt paa kort tid. Neppe var han kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>