- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
136

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 36
rike bonden i Hestviken, saa var det som han knapt
gad høre paa dem. Naar de hadde lagt ut for ham,
vidt og bredt, om sin stilling, kunde han spørre til
slut, som han hadde staat i andre tanker: ja, hvad
vilde de — ? Ingen kunde negte at Olav var snil
baade til at gi bort og til at laane, men vilde nogen
lette sit hjerte og drøfte sine saker med ham, var det
uraad at faa nogen hygge av det der i gaarden —
han stod og han svarte, saa en visste ikke enten
manden var dum eller likesæl. Saa hvis ikke folk var
rent brændende opraadd for en haandsrækning, vendte
de sig heller til en anden, som gad høre efter, naar
de snakket, yttre en mening og komme med raad og
trøst, selv om denne kanske ikke ydet hjælp uten at
ømme sig litt, mæle om at han sat vanskelig i det
selv — men i Guds navn da —.
En anden sak som bygden hadde lagt merke til
var, at ingen mand hadde set Olav bli ærlig drukken
eller aapenmundet i en rus. Han dråk ikke mindre
end andre bra mænd i et gjæstebud. Men det var
som Guds gaver bet ikke paa ham.
Og smaat om senn vokste der op en følelse i
bygden, dunkel og uformet, for ingen visste igrunden,
hvad de bygget den paa, men i al sin uklarhet blev
den sterk som en visshet — den manden bar paa
noget, en hemmelig ulykke eller en synd. Den ranke
og vakre unge husbonden med det brede, lyse aasyn
under lingult, lokket håar, han var en merket mand.
Det var underlig dette med konen hans ogsaa,
som ikke kunde faa levende børn. Litet saa en til
Ingunn Steinfinnsdatter, og armingen var ikke stort at
se paa nu heller. Men folk husket endda, hvor vak
ker hun hadde været, — og det var ikke saa mange
aarene siden—.
Saa kommer det op at de har et barn. I alle
disse aarene har de hat en søn gaaende undavgjemt.
Fienden i vold langt nord i hjembygden hendes.
Avlet mens faren var utlegdsmand, javel. Olav

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free