- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
163

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163
ikke hjælpe for at vi har faat saa liten lykke i vort
samliv — ?
Og saa vaagnet angsten — naar han kom nær
det syke sted i sit sind; den dumpe verk blev til en
pine som gnistret og straalte gjennem hele ham. Om
det var slik, at han hadde kunnet, hele tiden —
vendt ulykkerne fra hende. Hvis han hadde vaaget
at gi sig over — til menneskenes retvishet og Guds
miskund —.
Olav merket at Ingunn blev skræmt og sky nu,
ved hans uvante heftighet. Saa veg han tilbake, slut
tet sig inde i sig selv, mens det banket og jaget i
hans hemmelige såar. Hvad er hun ræd mig for — ?
Vet hun det —.
Der var stunder da han næsten trodde det —
trodde at alle visste det. For han hadde ikke en ven
her i sin egen hjembygd. Det fik saa være. Men
det var ikke nok med det: Olav skjønte, at ingen
likte ham. Kulde og mistro slog imot ham — dulgt
skadefryd trodde han ofte at spore, naar uheld ramte
ham. Her i bygden hadde han da øvet ret og skjel
altid og aldrig gjort nogen mand uret. Han kunde
ikke engang faa til at bli harm over dette — han tok
imot dommen uten at kny. Folk saa vel det lønlige
merke paa hans pande.
Men naar han tænkte paa Ingunn, sitret angsten
gjennem ham: saa hun det ogsaa? Var det derfor
hun blev kold i armene hans, og var det derfor hun saa
ut som hun blev ræd, naar han kom nær hendes søn?
Olavsmessedagen holdt Olav altid ølgilde. Han
bad aldrig til sin vernehelgen — lov-drotten vilde
sikkert ikke hjælpe ham med et forbønsord uten paa
ett vilkaar. Men likevel skulde han vel vise Hellig
Olav sømmelig hæder —.
Gulvet blev strødd med grønt og setstuen tjeldet,
den gamle refilen hængt op, som ellers bare kom frem
i julen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free