- Project Runeberg -  Olav Audunssøn i Hestviken / II /
227

(1925) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Audunssøns lykke - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

227
han trænger — jeg kan ikke, naar du ser paa mig
som jeg hugg kniven i dig, bare jeg taler litt hvasst
til ham — og selv skjæmmer du ham ut —»
«Jeg! som ligger her og ser ikke gutten fra morgen
til kveld —» hun hadde tat op blomsterne, slet dem
sund mellem sine hænder. «Der gaar uker, han kom
mer ikke ind til mor sin — ikke har stunder til at
tale med mig — slik som idag. Straks kom du og
jaget ham ut —»
Olav taug.
«—« — Men skal Eirik lide for det som jeg har mis
gjort — da hadde det været bedre han var ikke kom
met levende til lyset — om jeg saa selv skulde ha
lidt døden og fortapelsen for det —»
«Vær nu rimelig, Ingunn,» bad manden stilt.
«Olav, hør paa mig — Olav, miskunde dig! Alt
for dyrt kjøpte du mit liv og min helse, skulde du for
den saks skyld vandre verden over, en fattig og hjem
løs pilgrim i Blaalandene, mellem vantro, onde menne
sker. — Eller om det skulde gaa som værst — at du
maatte sta a naken og svivyrdet, i livsfare kanske, hete
nidding og morder — for hin karlens skyld, du den
bedste blandt bønderne, retsindig og mild og djerv
fremfor alle —»
«Ingunn, Ingunn — det er dette som jeg ikke er
mere — en sviker er jeg mot Gud og mænd —»
«Du er ingen sviker — det kan ikke være en
hovedsynd at du tapte bort hin. — Og du vet ikke
du, hvad det kjendes likt at maatte bøie sig under
skam og hæding — jeg vet det, d u har aldrig fristet
det, at være æreløs —
Jeg kan ikke, nei, saa hjælpe mig Krist og Maria,
jeg kan ikke at faa det over mig igjen — om jeg nu
blev livet laget, fik igjen førligheten — og jeg skulde
vite, hvert menneske som saa paa mig kjendte til skam
men min : hvad det var du førte hjem til at være
konen i Hestviken — og Eirik min en utbyrding uten
ret eller ætt, som en bortløpen, utenlandsk tjenestesvein

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:23:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/auduns/2/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free