- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
34

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

i byen. — Det var ogsaa det, at Olav tykte han sov
saa godt under aapen himmel. Det regnet ofte om
nætterne, saa vandet flommet ind til dem under
løftingen, der de laa, men han likte likevel bedre dette
end dele en varm seng med en fremmed sengefælle.

Hver morgen i otten hentet fløtmanden ham og
en av hans fæller, satte dem iland. Alt den anden
dag han var i byen hadde Olav fundet ut, at
prædikebrødrene hadde et stort kloster her, og dit gik han
da til messen — Olavskirken laa saa langt av veien,
og han var ikke meget ivrig efter at træffe landsmænd
heller. De fulgte elven vestover gjennem et trangt
stræte som løp bakom sjøboderne; her lugtet ramt
og raat og koldt dypt nede mellem høie gavlhuser.
Sisst kom de op til en liten grøn plads mellem hauger av
sten og murgrus som busker og blomster grodde op
imellem; bymuren var blit brutt ned her og flyttet ut
længer mot vest for at gi dominikanerne byggeplads.
Klostret laa tæt ind til den nye mur, og der blev
bygget paa kirken endda — den stod med nakne,
uprydede yttermurer. Men den var overmaate vakker
indvendig, bygget med spidse buer og svært høi op
under hvælvenes kryssende ribber. Morgenlyset
strømmet fuldt og klart ind av de høie, smale vinduer, som
der ikke var kommet billedruter i endda.

Olav søkte sig plads saa nær indtil alteret saa han
kunde høre hvad presten læste i messen. Det lød
nok litt anderledes end naar nordmænd sa latin, men
ikke værre end han kunde kjende igjen stykkerne som
hører til helgenernes properier:

Me exspectavérunt peccatöres, ut pérderent me:
testimonia tua, Domine intelléxi: omnis
consumma-tiönis vidi finem: latum mandåtum tuum nimis. Beåti
immaculåti in via: qui ambulant in lege Domini —. 1

1 Ps. 118. Synderne ventet paa mig for at lægge mig øde, men
jeg har skjønt dit vidnesbyrd. Jeg har set utgangen av al
fuld-kommenhet, bare din lov er uten grænser. — Salige er de som
vandrer veien uplettet, de som vandrer i Herrens lov —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free