- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
85

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Veiskillet - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

85

der han var gaat vild. Ubevisst sanset han at der
drev en tev av baalrøk mot ham — fra noget sted
ute i natten.

Han ante, at nu var det like ved han hadde
greiet ut hele hespelet av sit livs ulykker indtil
traa-dens ende. «Fra mine lønlige brøst, rens mig du,
Herre,» hadde han lært i morgenbønnen—i alle disse
aarene, naar han husket den salmen, hadde han vel
selv tænkt paa sine onde gjerninger. Nu saa han,
det som han hadde villet skjule, baade for Gud og
mennesker, det var at han hadde kunnet ta i mist, av
vekhet, av barnslig tankeløshet og blindt begjær —
det hadde han villet negte for hvilken pris som helst:
om han skulde ta paa sig skylden for meget værre
gjerninger, læsse paa sig selv en bør av sorg saa tung
saa han sprængtes av den, saa hellere det. Bare det
kunde se ut som han hadde handlet med overlæg og
tat op sorgerne med vidende og vilje.

«— Og bevar din tjener fra fremmedes vælde:
Hvis de ikke faar herske over mig, skal jeg bli værende
uplettet —» Saa ikke jeg bøier mig for mine fiender,
hadde han ment. Og saa var det ikke andet end hans
skjære, nakne natur, at han bøiet sig ikke for fiender,
han bøiet sig ikke for folk han ikke vyrdet eller for
mænd som stod ham imot; mot dem hadde han alle
dager vendt sin mutte stædighet og sin stilfærdige
kolde trods. Det var mot sine venner han var vek
og bøiet sig, indtil falskhet og forstillelse; det var da
han først fattet at han elsket sin barnebrud at hele
hans væsen blev ophetet og bugnet ned fra al
rank-het, lutet smeltende som et vokslys i sterk hete —.
Det skulde han ha bedt om: mod, saa han turde
være ved at han rødmet, styrke, saa han vaaget
handle ret og si sandt uten at spørre, hvad de dømte,
som han holdt av.

Men han hadde trodd om sig selv i alle aarene,
han var en strid og haard, hugfast mand; selv hadde
han valgt Kains beske lodd, og han hadde valgt den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free