- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
126

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126

Ved middagsleite sat nogen av kirkefolket inde i
prestens stue og fik sig en bit av nisten, før de skulde
hjemover. Saaret i Eiriks mundvik tok til at blø igjen,
og da fortalte han nogen av de andre guttene, hvor
han hadde faat det, men han sa det var faren som
hadde tat og tvunget mundbittet ind i kjæften paa
ham —.

— saa merket han at den taushet som fulgte var
mæt av haan. Sisst sa en unggut:

«Tvi vorde dig da, Eirik — lar du far din gjøre
dig til gamp —».

Eirik saa sig omkring, usikkert. Han hadde ment
at skryte av det som var timedes ham. Da han
merket ringeagten hos de andre var det som noget
skrumpet sammen indvendig i ham. Saa skulde han
bøte paa det:

«Nei. — Men det er slik at det vilde være
faa-nyttig om jeg bød til at ta igjen med ham, far min»,
hetet han, han blev ivrig. «Dere kan vite, jeg rev av
mig grimen og drev til ham. Men han er trollsterk,
far min, saa —. Det hændte, den tid han var med
jarlen, de veddet om det, hvor stort løft han orket.
Far sætter skuldrene under bænken, retter sig op, til
han stod opreist. Der sat otte mand paa bænken.»

Isnende taushet møtte.

«Saa sier jarlen: Kan du løfte bordtiljen, Olav
Audunssøn, skal det være dit, alt det sølvet som staar
paa den. Tiljen løftet far min paa strakte armer.»

«Det er mest som den sagaen du sa for os ifjor dette,
sira Hallbjørn», sa en ung pike knisende, «— om hin
kristne ridderen som var fange hos sarraseserjarlen —
hvad het han?» Nogen fremvokstringer lo frydefuldt.

Sira Hallbjørn sat borte paa sin seng. Denne dagen
var han hverken bisk eller kaat, syntes snarest sløv.
Han saa koldt bort paa møen.

«Du mindes, sira Hallbjørn, — i bryllupet til
bror min ?»

«Jeg kjender ingen slik saga. Du husker feil.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free