- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
157

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

157

«Hvad vil du?» spurte faren tilslut, uvillig.

«Jeg undres om du trodde selv det du sa —» sa
Eirik, saa rolig og jevnt, at faren kjendte undring ved
det — og saa et fjernt pust av kold ængstelse:
aldrig hadde han hørt gutten tale paa den maaten.
«Tykker dig det var saa ilde jeg tok litt bort i den
unge møen — da er du ikke meget rimelig, far. Men
rimelig eller retvis mot mig er du sjelden.»

Olav la fra sig maten. Han sat opret i bænken
sin — en spænding grep om hans hjerte og krystet
det — saa kom der over ham et koldt klarsyn som
var som at erkjende et nederlag: Eirik hadde
vist ret.

Sønnen biet litt. Saa mælte han som før:

«Det er mest som du skulde ha lagt mig for hat,
far.»

Men da manden i bænken blev sittende urørlig,
tok Eirik i, heftigere, mere lik sig selv som han pleiet
være:

«Slik er du mot os, saa en skulde mest tro du
har lagt dine egne børn for hat! Ingen ære og ingen
myndighet under du sønnen din — som en unge
holder du mig — jeg er da paa sekstende
vinteren —!» Maalet hans hadde slaat om nu, var blit
skrikende.

«Jeg skjønner at saan mener du,» sa faren. Og
om litt la han til, noget spotsk i røsten: «Likevel er
du svært ung, Eirik, til at dømme om dit eget
værd.»

Eirik snudde sig og gik ut.

Eirik var alt krøpet under feiden borte i sin seng
— slik saa det ut — da Olav kom ind om kvelden
og skulde lægge sig. Smaamøerne sov alt i den
søndre sengen, Mærta styrte i ildhuset endda. Men om
morgenen den næste dag, da fruen vilde vække Eirik,
fandt hun at der laa bare en bylt under feiden.

Vedskier og halmkjerver rauset ut da hun tok den
gamle kappen. Mærta blev sint — hun trodde at

ii - s. U. III.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free