- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
158

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

i58

gutten hadde gjort dette for at ha hende til nar Olav
stod og saa det — første øieblik kjendte han skræk
— meningsløs, sa han selv i næste nu; han snudde
sig, ærgérlig: slike ynkelige barnestreker. Gutten
hadde ikke været i sin seng inat, han skulde vel vise
han kjendte sig krænket, men slikt tull som denne
bylten ! Saa for det gjennem manden: han hadde nu
vel aldrig gaat til Aasta, for at trasse — ja var det
slik, saa skulde han faa hugg som han aldrig hadde
drømt om.

Spørre vilde han ikke. Men ved nonstid var det
blit klart for hele huslyden at Eirik var ikke paa
gaarden.

Ingen av baatene manglet, og hesten hans stod
paa stalden. Den samme tykke vaate taaken laa idag
og — det var faafængt at ville lete efter gutten, og
ikke hadde Olav folk heller som han kunde avse til
at sende ut. Men han grundet paa, hvor Eirik hadde
tat veien — til Rynjul eller Skikkjustad eller kanske
til denne Jørund Rypa?

Om natten blaaste det op fra syd og tok til at
regne. Utpaa dagen var alle jorderne et speil av
haalke, luften et ulende brus og marm fra sjøen og
skogene.

Endda hadde ikke Olav mælt ett ord til sine
husfolk om saken. Mærta Frue vilde til at tale om det,
men Olav viste hende kort av.

Stundimellem suget angsten igjennem ham.
Gutten kunde ikke ha tat dette slik at han — han kunde
nu vel ikke ha gaat sig utfor et sted i natten og
skodden. Tanker kom indpaa ham som han strævet
for at drive væk. Det var urimelig —. Han hadde
erinde ned til baatene — tok mod til sig, saa under
sjøbodene og bryggen, gik en vende indover langs
viken — alt imens han sa til sig selv, Eirik er
sikkert paa Rynjul; — han hadde altid været Unas
yndling —.

Søndag traf han baade Rynjulsfolket og de fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free