- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
163

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I63

ham bøiet sig ned og fristet se ind i hans ansigt i
mørket:

«Er du syk, Olav?»

Olav rystet paa hodet og stod op.

Efter messen stred Olav og Baard sig side om
side over kirkebakken bort paa tiendelaaven. Den
store skjaalygten under loftet svaiet hit og dit.
Overalt skimtet de borte i mørket folk som laa i halmen
og vilde hvile litt inden hyrdingsmessen.

Olav hegtet av sig kappen, ristet av den vandet.

«Er du syk?» spurte Baard igjen. «Du er blek som
et naae »

«Nei,» sa Olav. Han gik bort og la sig ned i
halmen, hvor nogen mænd tukket sig sammen for at
gi plads til de to som kom.

«Nei jeg tænkte det,» sa Baard, «siden du ikke
fulgte Eirik ind selv. Jeg saa, du blev saa blek inat,
jeg tænkte du hadde kanske været ufrisk. Gunnar og
Arne nævnte det, det tykte dem underlig at du lot
sønnen din fare alene slik, bare med et jertegn —»

«Hvad mener du?» fik Olav frem.

Baard svarte ikke — han skjønte ikke hvad Olav
mente.

«Gunnar og Arne — er det Arne i Haugsvik du
taler om?» Da Baard ikke sa noget, tok Olav paa
igjen, saa likesælt som han kunde. «Det var ikke
med mit samtykke at Eirik drog hjemmefra — ikke
mot min vilje heller. Han mente han var gammel
nok til at raade sig selv nu — saa tænkte jeg, la
ham friste det da. Saa gav han sig ivei til Oslo,»
vaaget Olav sig til at si, paa en von. «Han kom vel
frem da?» spurte han da han ikke fik svar.

Ja han kom vel frem, svarte Baard søvnig — det
var stormdagen. Og han hadde været ved godt mod,
sa Arne, da gutten skiltes fra dem. Men ute i
Haugsvik hadde han talt om, da han kom dit og bad sig
skyss med frænderne, at det var en overenskomst

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free