- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
194

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

194

han blev ved at være like mager, alt han aat, og like
uglad, alt han drak.

Han stod rank og spændt og hørte paa Olavs
budskap. Olav hadde ikke før lagt merke til at
prestens røde haar var blit svært graasprængt i det sisste,
og det smale, bensterke og fregnede ansigt var ældet
og furet nu. Men han blev ved at gaa glatraket,
han som Olav — det hadde været bruk slik i deres
ungdom.

Det var ikke mange av bønderne som de kunde
faa saapas klare og vaakne, saa det nyttet noget at
raadslaa med dem. De var kommet til Galaby for et
forliks skyld. «Baard, maagen din, drog hjem tidlig,»
sa presten, «og ilde var det. Han var den mand vi
bedst kunde trængt til at lede — Reidulf er der liten
dygd i.»

Olav sa, først maatte de nu faa sendt ilbud ind
til kaupangen til høvedsmanden paa Akershus: «— men
skal jeg si som sandt er, saa har jeg mere hug til at
bli med her — om dere mener som jeg, at det blev
stor skam for os, om vi lar hertugen fare med hær
gjennem Aurebækdalen uten at friste paa, om vi
kanske kunde volde ham litt bryderi.»

«Femti mand skulde kunne holde kleven der mot
en hær en dag tilende,» sa presten. «Og bymændene
vinder tid — om ikke vi vinder mere.»

Ung Ragnvald var. nu blit saa ædru, saa han
skjønte noksaa klart. Han bød til at fare indover
med det samme. Presten fandt frem skrivegreier;
imens gik Olav og nogen av bønderne til karlstuen
for at vække mændene der.

Snefoket hadde stilnet litt, da bondeflokken drog
opover mot kirkebygden. Men hvert spor av veien
var føket over. Presten og nogen av bønderne red;
de kom da snart et stykke foran de andre som maatte
trampe tilfots i snefonnerne. Olav gled stilt og let paa
ski ved siden av rytterne — maatte stanse indimellem
og vente. Han stod og biet i randen av en liten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0202.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free