- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / I /
196

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Ødemarken - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

engang, de lærte dig mangt og meget av læsten da
du var paa Hamar i din ungdom. Lærte han dig
ikke dette ordet, den stride herr Torfinn?»

«Nei. Men jeg kan saa meget, saa jeg tror jeg
skjønner det. Tid til at dræpe og tid til at læke?»

Presten nikket — han bendte buen og kneppet
strengen paa:

«Tempus belli et tempus pacis. Salomon har
skrevet det i den boken som heter Ecclesiastes — det
er en av de gjæveste bøkerne i læsten. Men ta av
dig panseret, Olav — det blir tungt at rende i det.»

Olav drog av sig kuften og tok av panseret. Det
var av elghud med tynde jernplater midt paa til
dækning av veklivet. Mens han la det ihop og spændte
om remmene, spurte han:

«Staar der mere slikt i den boken du nævnte —
om krig ?»

«Laudavi magis mortuos quam viventes. Et
feli-ciorem utroque judicavi, qui necdum natus est, nec
vidit malo quæ sub sole fiunt — staar der.»

Olav rystet paa hodet: «Det var for lærd for
mig!»

«Sælere priste jeg de døde end de levende. Og
sælere end begge dømte jeg den ufødte som ikke
ser det onde som sker under solen.»

«Er Salomons visdom slik —?» Olav slængte
panserbylten paa ryggen, og mændene gik ut. Nu snedde
det igjen saa natten flimret omkring dem. «Han sa
vel slik fordi han sat altfor trygg paa borgen sin der
i Sion og hadde for makelige dager» sa Olav og lo
stilt. Sira Hallbjørn lo ogsaa, idet han sprang og
blev slukt av natten; han skulde bort og finde
ski-erne sine.

De hadde snedrevet ret i synet bortover jorderne,
og Olav maatte ta i for ikke at miste den andens
sorte skygge foran sig i fåket. Sira Hallbjørn la ivei
med lange spænstige tak, skibaugerne hans sank dypt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:00 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/1/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free