- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
15

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15

ved hinanden i ti aar eller mere og vilde ikke taale
at frænderne hendes skilte den kjærlighet som var
mellem dere — jeg har hørt dere nævnt hjemme,
Olav, til døme paa trofast elskov!»

Olav taug litt. Guttens ord gik ham forunderlig
til hjertet — samstundes kjendte han endda mere
urokkelig visst, at aldrig vilde han ha Cecilia gift med
en oplænding. Saa svarte han lavt og usikkert:

«Det var anderledes det, Aslak — jeg hadde ret
til hende. Og vi var vokset op sammen som to bær
paa en kvist — elsket hverandre som søskende fra
barnsben av. Cecilia og du, dere har kjendt hinanden
en vinler, og ingenting er avtalt. — Saa stor
hjertesorg kan det nu vel ikke bli for nogen av dere, om
dere nu maa skilles.»

Aslak rødmet dypt. Han stod litt med sænket
hode, haanden paa brystet, fingrene hans plukket paa
bringesøljen.

«For datter din kan ikke jeg svare,» sa han
saa kort. «Jeg —» han trak paa skuldrene —• saa
snudde han sig om paa hælen og gik ut.

Allerede næste dag var han reisefærdig. Han tok
det som en høvisk mand, takket Olav for hjelp og
vist venskap, i vel valgte ord, og bød levvel. Han
gik rundt og gav alle sine husfæller haanden til avsked
I smug vogtet Olav spændt paa de to unge, da de
sa farvel til hinanden. Men de tok det vel: de saa
ikke paa hinanden, og deres hænder faldt underlig
løst ned efter haandslaget, ellers kunde ingen merke
noget, som intet visste.

Saa red Aslak Gunnarssøn fra Hestviken.

Olav gik og vogtet hemmelig paa datteren. Men
Cecilia var ikke anderledes end ellers, og faren fristet
faa sig selv til at tro, hun sørget ikke efter Aslak,
ikke meget ialfald. Hun var da bare femten aar. —

Femten aar hadde Ingunn været. Men det var
anderledes alt sammen —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free