- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
24

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24

«Dette gav far os ifjor — vi skulde ha det, sa han,
om det kunde falde slik at vi maatte ta imot en gjest.
— Du er nu den første —.»

«Tak. Det var god vin og!»

«Men sterk? Vi blev drukne av den en kveld her
sisste høst, Bothild og jeg og ternerne.» Hun saa op
paa broren og lo litt undselig, som om hun var uvant
med at fortælle fremmede om sit eget. «Det var en
som het Yngvild, hun er ikke her mere, hun fandt
paa det — vi danset herinde. Der skulde være leik
paa volden her nord ved stranden, og saa vilde de
ha os med da de kom hitover og skulde gaa i baatene
sine, Gaute Sigurdssøn og Jon Tasall og nogen flere
var med, men far sa nei, endda de var med to fra
Rynjul — det nyttet ikke. Yngvild blev harm, hun sa,
far holder os strengere end fru Groa holder de børnene
som er i klosteret og skal lære —. Saa fik hun os
til at lægge bort saks og søm, og vi danset her inde,
og saa drak vi av den vinen som vi skulde ha at by
gjesterne vore av —.»

«Hvad sa far om det da?» smilte Eirik. Han sanset
ingenting uten sin lyse, nyvakte kjærlighet til den unge,
søte søsteren. Hvert ord hun sa og hver av hendes
rørsler fyldte hans sind bredfuldt med glæde.

«Far? Ingenting sa han om det, kan du vel vite.
Men to dager efter kom han og bød vi skulde flytte
ind i setstuen og sove paa loftet der; det var for
utrygt for ungmøer at sove alene i et bur som laa
saa nær ved stranden. Før laa vi her om natten og.
Og næste gang Yngvild bød til at mæle imot ham
svarte han, det blev bedst hun drog hjem til sin egen
far, for ham lystret hun vel —

«Er han saa streng mot dere, far?»

Cecilia hadde faat paa sig kjortelen; den var rød,
vakkert sydd. Beltet la hun om sig og hængte i
det saks og kniv, pung og nøkleknippe. Den vesle
barbente ljøsdeigjen var nu en statelig ung
bondedatter.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free