- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
25

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

25

«Streng er han med det at han holder saa haardt
paa sømd og seder, slik som det var før i verden —
vi maa ikke lukke op munden eller se til den kant
fremmedfolk staar. Ellers vet du han under os vel.»
Hun hentet ut av kisten sin og bredte ut paa sengen
en ærmeløs, utskaaret kjortel av brunt fløil, indvævet
med ringer og kors av gul silke. Den langærmede
serken som hørte til var av rød silke i opluten og
hadde forgyldte hekter nedover brystsplitten. «Slike
klædninger gav han baade Bothild og mig — det var
efter den gangen han ikke vilde la os faa reise ind
til Oslo og se paa jomfruernes bryllup med de svenske
hertuger. Tykkes mig det kunde være paa tide vi
fik komme ind til kaupangen engang — til marknaden
eller til Halvardsvaka. Men far vil ikke.»

«Har du aldrig været inde til Oslo?»

Cecilia rystet paa hodet, pakket stasen ind i
vad-melsduken igjen. «Gud vet naar vi skal faa bære
disse skrudene.»

«Det blir vel naar vi skal drikke dit fæstensøl.»

Cecilias ansigt blev forandret medett — hun snudde sig
til kisten og gjemte stasen: «—Jeg vet ingenting om det.»

Søsterens skjønhet og ynde gik Eirik til hodet som
en let rus. Han skjønte ikke selv, at han aldrig hadde
tænkt paa hende i alle disse aarene; hadde han det
gjort, saa skulde han vel ha holdt sig mere fra baade
ett og andet, svir og spil, slagsmaal, fale terner og
raaskap. Nu angret han at han saa litet hadde tænkt
paa at hegde sig — han hadde aldrig tænkt paa at
hegde sig — han hadde git efter for alt som lokket
og gjort alt han fik lyst til i øieblikket. Saa kom
han bort i slikt som fort blev vaner, og saa fik han
ord paa sig for at være en mand av sedesløse vaner,
en som holdt til i tavernshuser og værre huser. Det
var ikke ufortjent heller. Men dermed fulgte at han
blev ikke agtet stort anderledes end andre leiede
tjenestemænd, en svein i høvdingens rytterfølge.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free