- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
33

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

33

vel, var rolig av væsen, saa folk frit i øinene, og
førte ikke unyttig tale. Olav saa da at han var ikke
retfærdig naar han tænkte paa den unge som der skulde
være noget lumsk ved ham, for der var intet som
var lumsk ved Jørund Rypa, hverken ved hans tale
eller hans miner eller hans blik.

Engang kom Olav til at høre litt av en samtale
mellem bror og søster. Han syslet inde i smien, da
kom Eirik til døren i følge med Cecilia. De blev
staaende utenfor.

«— alle møer vil gjerne giftes med Jørund
Kol-beinssøn,» sa Eirik.

«Da blir det vel ikke vondt for ham at finde
jevn-gifte.»

«Men hvad volder, at ikke d u liker Jørund, søster?»

«Jeg har ikke sagt at jeg ikke liker ham,» sa
Cecilia.

«Du svarte det nu nys, da jeg spurte dig?»

«Jeg har da ikke sagt at jeg ikke liker vennen
din,» — Cecilia var lattermild i stemmen, «fordi om
jeg svarte nei, da du spurte om jeg likte ham!»

«Ja blir ikke det ett og det samme? Naar ikke
du liker ham, saa liker du ham vel ikke?»

«Nei det er ikke det samme!» Nu lo ungmøen.
Olav hørte hun løp videre nedover jordet; Eirik
aapnet døren og kom ind, smilende efter
søsterens ord.

Den tindrende nye forelskelse i søsteren fyldte helt
Eiriks hjerte. Det var som alle barneaarenes
ulykkelige kjærlighet til faren, hans angstfyldte og
brændende lidenskap for Hestviken, smeltet i disse sommers;
dages solvarme og fredsæle velvære; det vonde i det
randt væk, og det gode blev tilbake, omsmeltet til en
varm og gylden fryd over denne vesle søsterens lyse
vénhet og knipske piketække. Han fulgte efter hende
hjemme, han maatte ha hende med sig, hvor han
færdedes ute, han øste over hende gaver — de bedste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free