- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
43

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

43

En anden gang sa han — det var en kveld efter
de hadde lagt sig:

«Det er da ilde du kan ikke faa hende til din
frille — siden Olav er hendes verge — og hun er
vel ikke saa rik, saa du kan tænke paa at egte hende!»

Eirik taug, overvældet av sindsoprør. Egte hende
— hun var den sisste i verden som han vilde ta til
hustru! Det var ikke slik han tænkte paa Bothild —.

Jørund gjorde sig rede til bortfærd — han skulde
være hjemme til Maria fødselsmesse. Baard paa
Skikkjustad hadde hørt sig for om Jørund. Han
maatte kaldes for at være et godt gifte, sa Baard.
Der var rikdom paa Gunnarsby, og mere arv hadde
Gunhild Rypas sønner i vente; Kolbein hadde været
som en høvding der i bygderne og en hædret mand.
Sønnerne som sat paa gaarden nu var ikke saa godt
likt, men det som folk hadde at si om dem var mest
slikt som avindsmænd altid sier, naar rike mænd
holder paa sin ret. De to ældre brødrene var gift med
døttre av ætstore og navngjetne mænd — «saa jeg
vil ikke raade dig fra at høre paa dem, hvis det
ellers tykkes dig Jørund kunde være værd at binde
til sig,» sa Baard til Olav.

Saa lot Olav nogen ord falde om det til Eirik:
hvis Jørund hadde hug til det, og frænderne hans
vilde tænke paa det, saa kunde de jo altid tales ved
om saken —.

Eirik blev litt forstemt med det samme. Han
visste ikke hvad det kom av — nu syntes han medett
at det hastet ikke slik med at faa Cecilia gift. Hun
var ikke stort mere end barnet, vesle gode søsteren
hans —.

En morgen sa Cecilia til faren, at nu fik hun og
Bothild flytte ut og ligge i fruerstuen en stund — de
maatte til at stelle med vintertøiet for gaardens folk,
og da blev det at sitte oppe sent utover kvelderne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free