- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
54

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

54

kjendte sig syk av rædsel og væmmelse. Og Bothild
laa og taug som hun var død alt —.

Saa skjønte han der var ikke anden raad — han
tok og løftet hende op i sine armer. Han var nødt
til at faa hende i hus — men tung var hun, hang
som livløs i hans favn. Den vesle veien, i søkkmørke
over stok og sten, blev saa lang som evigheten. Og
han selv var som slitt sund indvendig — det vilde
begjær som var bristet mot denne grufulde gaate.

Langt om længe — syntes det ham selv —
naadde han op til gaarden med sin byrde. Han fik
op døren til fruerstuen, fandt frem til sengen og la
hende nedpaa. Saa gik han ut, skulde søke hjelp —
Cecilia, hvor var hun ?

I setstuen — da han traadte ind, saa han at faren
og de tre baatmændene sat over bordet og langet
til grøtfatet. Søsteren og ternen holdt paa at hænge
op klærne ved aaren.

«Bothild er visst syk —»

Cecilia snudde sig braatt — saa broren staa der i
utkanten av lysskjæret, med blod paa sit ansigt,
hænderne som neddyppet i blod. Med et høit støn slåp
hun det som hun skulde til at hænge op paa slinden,
for forbi ham og paa dør.

Men ogsaa Olav var sprunget op. Han løp over
bordet og ut efter datteren.

Og mændene hadde reist sig, kom frem paa
gulvet.

«Jesus, Maria,» sa gamle Tore klagende, «Jesus,
Maria — hun har faat det igjen da!»

Inga, ternen, sukket erfarent:

«Var andet at vente da — tørkesotten e r slik,
den slipper aldrig, der den har faat tak i en ung krop.
Dette har jeg tænkt hele tiden — for Bothild,
armingen, er der nok ikke botesvon —»

«Dette vil Cecilia ta tungt,» sa en av mændene.
«Olav og da — de holder av hende som hun skulde
være deres eget kjøtt og blod.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free