- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
53

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53

«Hvad er det?» Blodet pulset i ham, saa han
kunde knapt faa magt over sit mæle.

«Jeg orker ikke gaa længer,» hvisket hun i jammer.

«Saa faar vi hvile os litt —» han tok hende, drog
hende med sig mot veikanten, der en liten lysning
skimtet mellem trærne, «du vil det selv!» hvisket han
truende.

Med en gang slet Bothild sig fra ham. Det varte
et øieblik inden Eirik fik sanset sig — han hørte
hendes flygtende fotefald fremme i stien, la paa
sprang efter, saa et dumpt døn — Eirik hadde nær
snublet over det liggende legeme. Han var nede ved
siden av hende — hun hadde stupt næsegrus. Eirik
tok om hende, la haanden over hendes mund og flk
den fuld av det vaate, skoldhete som boblet og
strømmet ut —. Først visste han ikke hvad det var,
ek-kelhet og raseri kokte op i ham — laa den tiken og
brækket sig —! Saa med et søkk av gru skjønte han
at det var blod —.

Han flk snudd hende, laa paa knæ i veisølen
og støttet hende ind mot sit bryst. Det var saa
mørkt saa han ante bare saavidt ansigtets bleke
runding og det mørke som støtvis vældet ut av hendes
mund.

«Bothild — hvad er det — har du slaat dig
slik ?»

Han kunde ikke faa svar, men under sin haand
kjendte han pikens hjerte hamre omkap med sit eget.
Faafængt blev han ved at tigge: «Kan du ikke svare,
Bothild — Bothild, har du skadet dig —»

Sisst maatte han lægge hende ned. Han brøt
gjennem buskene. Sten ramlet under hans føtter og grus
knaste, mens han tullet i mørket og lette efter en
vatskulp i elveleiet, saa han kunde faa fyldt hatten
sin. Vandet silte gjennem filtpullen; han hadde bare
en skvæt, da han fandt hende igjen — han dynket
hende med den. Nu kjendte han lugten ogsaa av
blodet; hans egne klær var blit fulde av blod, og han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free