- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
74

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

Eirik nikket.

«Vet andre om dette — venter de dig i klosteret?»

Eirik rystet paa hodet.

«Da faar du gi mig stunder — til at tænke over
saken,» sa Olav.

Eirik nikket. Saa talte de ikke mere sammen, og
litt efter kom Ceçilia ind med ternerne.

Ikke før var Olav gaat ind i kleven, før Eirik
kastet sig ned foran krucifikset. Han var tilmote som
en mand der har gaat sig vild i myr og ulænde og
medett støter paa sterk sti — og han bad som en
vildfarende mand iler mot bygden. Det kom for ham
næsten som et jertegn — for aldrig før i sine
levedager hadde han et eneste øieblik tænkt paa at gi
sig i kloster — og jo længer han bad, desto tydeligere
syntes han at han saa raaket foran sig, og desto
lysere blev det om ham.

Han tænkte ikke paa hvad ordene tydet nu heller,
ikke mere end han gjorde ellers naar han læste dem
morgen og kveld og hver gang han kom ind i en
kirke. Men de bar hans sind som en strøm, og han
seilte paa den videre og videre ut mot nye egne —.

Litet hadde han lært av kristendom, og av det
som han hadde lært, husket han ikke stort nu længer.
Men da han nu fristet at kalde frem for sig hvad han
engang hadde visst — om Vor Drottins liv og død,
Marias saga, ord av spaadommene og Davidsdigtene,
messebønnerne — saa tyktes det ham som han vandret
ind i en herlig loftssal, og der stod digre, fagert
skaarne kister og skrin i hver krok. Selv var han nu
den unge arvingen, som staar derinde første gang og
har nøklene i sine hænder. Fuld av utaalmodig iver
orket han neppe bie paa den stund, han skulde til at
laase op og eie og haandfare alt som laa gjemt i
troens løndommer.

Kanske kom han til at bli prest — han var ikke
mere tungnem han end andre mænd, saa det maatte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free