- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
110

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I 10

naar du har været her paa Gunnarsby en tid, saa vil
du ugjerne drage herfra. Her er ungdom i gaarden»
— han vilde ha sagt noget om jevnaldrende unge
koner, men greiet likevel ikke at nævne Cecilias
maagkoner som en vinding — «store, folksomme bygder.
Og du faar færdes fritt og raade over meget —»
Cecilia svarte ikke noget paa det.

Næste morgen gik Olav fra dugurdsbordet før de
andre gjesterne; der var mange som skulde ride
hjemover i følge med ham, saa han tykte han maatte se,
hvordan det gik med at faa hestene sadlet og kløverne
pakket. Da han kom ut paa laavebroen — sadlerne
og seletøiet deres var blit lagt ind paa en laave — hørte
han Cecilia snakke derinde; hun var sammen med
gamle Tore. Hans datter sa:

«— at du skal skilles fra mig —. Kan du ikke
komme hit og bli hos os paa Gunnarsby? Brynhild
og Lucia har sine egne skosveiner og terner; da vil
de vel unde mig og at ha en mand som kan stelle
hestene mine og tjene mig —»

«Gud naade os, Cecilia» — gamlingen lo — «kan
du ikke finde nogen som er endda værre falden til at
være en frues skosvein paa Gunnarsby.»

Olav maatte smile ved tanken. Tore saa underlig
ut, for han var saa ov-diger og bred i overkroppen,
men benene hans var korte og krokete, og han hadde
et kulerundt hode med langt og stridt hængende graat
haar omkring, hans ansigt var smaaskrukket, fetladent
og rødt, og øinene matte som en kokt fisks. Han var
troldsterk og likte selv bedst tungt arbeide, faamælt
og paalitelig; en kunde ikke si han var uhøvisk av
væsen, men han var sig selv nok og kunde vist aldrig
ha lært sig slik mykhet som tjenerne paa Gunnarsby
trængte øve sig i — og nu var han vel tre snes aar
gammel.

«Jeg skulde bli saa snil mot dig!» tagg Cecilia.
«Du er god som guld, det vet jeg. Men nu har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free