- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
129

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129

Eirik manglet to ledd paa venstre haands veslefinger.
Han hadde straks tænkt paa Eiriks byrd.

Gardianen tok op igjen, fort og sikkert nok nu:
Eirik hadde søkt om at bli tat op i deres lag, fordi
han mente Gud hadde kaldt ham til at bli prest.
Men siden Gud aldrig gir en mand et kald som han
ikke kan følge, saa var det klart at Eirik Olavssøn
hadde tat i mist her. Men da stod saken straks
anderledes. Under resten av prøveaaret hadde Eirik
strævet for at faa paa det rene, om han da var
eslet til at tjene Gud i klosteret som lægbroder, men
tilslut var de alle blit visse paa, det var ikke slik —.

Dermed maatte Olav la sig nøie. Brødrene talte
ingenting om de gaver som de hadde faat, da Eirik
kom til dem, men heller ikke om det som var blit lovet
dem siden. Saa disse saker kom slet ikke paa bane.

Men Olav Audunssøn skiltes fra minoritterne bare
maatelig blid. Og siden efter talte han altid med uvilje
om disse munkene. Og da han ellers var kjendt for
at være en from mand og saa føielig mot klosterfolk
og prester, saa ikke engang sira Hallbjørn Erlingsson
hadde kunnet bli uvenner med ham, saa mente folk
at han maatte ha skjellig grund til at klage over
bar-fotbrødrenes fremfærd i denne sak.

Det var sandt at det første som hadde rokket ved
Eiriks forsæt var at han fik vite, prest kunde han
ikke bli.

Han hadde kastet sig ind i det nye liv med slik
brændende iver saa novicemesteren, broder Einar,
maatte hellere holde igjen paa ham. Mange av
munkene pleiet at bli igjen i kirken efter ottesangen for
at be indtil prim. Eirik vilde straks ha lov til at
gjøre dette hver morgen, og broder Einar maatte
byde ham at gaa tilbake til dormitoriet og lægge
sig igjen.

Eirik selv syntes han trængte ikke mere søvn end
en fugl paa nattekvisten. Om han var aldrig saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free