- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
176

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

«Hvad sier du! Nu da du selv skal føre en hustru
ind her til Jonsmesse —! Det blir kort tid for
Cecilia at bære nøklerne —»

«Aa jeg vet ikke —. Jeg har tænkt at Gunhild
og jeg kunde kanske være i Saltviken det meste av
tiden.»

«Nei Eirik! Saltviken, det er altfor smaat for
datteren fra Eiken.»

«Jeg vet ikke det. Engang skal jo Hestviken bli
vort allikevel — og da blir vi ikke regnet for ringere,
om vi holder os paa ødegaarden under det i nogen aar.»

«Jeg har sagt dig,» sa Olav langsomt, «sisst vi
talte om disse ting —. Jeg tror at Jørund er en farlig
mand at gi ret, naar han har uret.»

«Far!» Eirik reiste sig, stod foran Olav og talte
voldsomt indtrængende. «Jeg ber dig om dette, alt
jeg kan! Tænk paa vor mor! Har du nogen gang
tykt synd i hende, de aarene hun laa her lam og
brutt — og det har du vel — har du angret paa det
at du gjorde kaarene tyngre for hende —. Far, Krist
vet at dette sier jeg ikke for at gaa i rette med dig,
jeg vet at du hadde vonde kaar du og — jeg vet, du
vilde ikke hat hende, men de tvang paa dig giftet
dit, før du var voksen. Men om du nu ikke holdt
av hende, saa maatte du da vel ynke hende likevel,
og stel det nu ikke slik, saa Cecilia faar det like vondt
som mor hadde det!»

Olav hadde hørt paa sønnen — med et uttryk
som gjorde Eirik forvirret.

«Hvor er du kommet paa dette fra? At jeg ikke
holdt av mor din?» Det rare skjære smilet som
bredte sig ut over hele mandens ansigt, idet det døde
hen, fik sønnen til at tænke paa ringer som sprer sig
over en vandflate. «Jeg gjorde da det. Og for
hendes skyld skal jeg gjøre som du ber om.»

Da Eirik var kommet iseng — han laa paa sølvet
og tænkte, han vilde hellere hat et hugormbøle i
sengehalmen — kom faren i kievedøren:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free