- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
203

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

203

gjort imot ham: aldrig mere kunde han bli lik sig
selv fra den tid da han jaget hende — undrende
skjønte han hvor meget hans raa og melkede sind var
modnet til kjerne. Og idet han tok i inddøren, kjendte
han en brændende medlidenhet med Jørunds
æreløshet —

I det samme han steg over terskelen hugg Jørund
efter ham — Eirik veg litt bakover, saa hugget
kom i dørhurden. Næste nu var han fremme, tok
maagen om livet og over armen; han vristet fra ham
sverdet og slængte det bortover gulvet. Jørund hadde
staat gjemt bakom døren.

«La være nu, Jørund — du har ugjort nok for dig
selv, mand!» Den anden stod og pæste og skulte, og
for første gang saa Eirik rigtig, hvor forandret Jørund
var blit paa de sisste aarene —- fetlagd, ogsaa i ansigtet,
dragene løse, øinene gjengrodde, og det var som han
ikke kunde se folk bent i synet. Eirik blev fælen —
saa gik han bort, tok op sverdet og rakte det til
maagen: «Du har været dum nok — gjør det ikke
værre. Du har været altfor glad i livet dit altid —
jeg tror neppe du hadde tænkt dig om da du vilde
vaage det for at ta hevn over mig — om du mener
du har aarsak til at søke hevn — saa dyrt vil neppe
du kjøpe den likevel.»

«Endda kom jeg dig da i forkjøpet,» haante Jørund
Rypa, «tænker du ikke at jeg skjønte hvad du pønset
paa — jeg hørte du stod her utenfor døren og lurte —»

«Som du ser er jeg vaabenløs — men sæt dig
hellere ned —»

Jørund sendte svogeren et rart, uvisst øiekast. Saa
løftet han sverclet truende. Eirik smilte litt og rystet
paa hodet.

«Jeg kunde hugge dig ned der du staar — rømme
til skogs —»

«Det kan være det. Men det blir stridt at berge
livet i skogen denne aarstid — for en som ikke er
kjendt her omkring. Uvisst er det vel ogsaa om du

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0207.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free