- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
204

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

kom saa langt. Det kunde hænde du slåp ikke ut av
gaarden —»

«Er jeg vogtet paa som en fange —» skrek
Jørund. Eirik saa medett, han liknet i øinene en rotte
som er jaget ind i en krok.

«Nei da. Men det kunde volde nogen støi —
folkene er utenfor —»

Jørund kastet sverdet fra sig, gik bort og slængte
sig op paa sengen. Støttet paa albuen laa han og
stirret paa Eirik: «Hvad er det du vil da?»

«Si dig,» mælte Eirik, «at du blir ikke kvit mig paa
denne maaten — hvis det er det du mener. I hvad
jeg gjør eller ikke gjør, saa maa du vel kunne skjønne
— far er en gammel mand, Cecilia har ikke andre
nærfrænder end mig. Saa længe du farer at slik, saa
jeg maa være ræd hun ikke har gode dager med dig,
kan du vel tænke jeg gaar ikke bort og blir munk!»

«Cecilia er en hore!» sa Jørund indætt.

«Vogt dig for at si det en gang til!» svarte Eirik,
rolig endda. «Jeg tror hin vonde er reist med vettet
dit —». I det samme han hadde sagt det, blev han
ræd — Jørund saa ut slik, saa en kunde tro det
var sandt.

«Ikke er jeg far til Kolbein,» hylte Jørund, «det
har jeg faat vite av hendes egen mund! Jeg tagg
hende om at si, at jeg var det — ikke ett ord fik
jeg ut av hende til svar!»

«Det kunde du neppe vente at en hæderlig kone
skulde svare paa.» Han kjendte sig kvalm av skræk
og lede — da tok Jørund til at tute som en hund,
tutet og tutet — saa skar han i og hulkegraat, mens
ordene strømmet og boblet ut av hans mund: mot
ham hadde alle været troløse, brødrene hans, konerne
deres, alle hans venner og frænder i verden, Cecilia
og Olav og alle her — Eirik skjønte neppe ett ord
av ti —.

«Tror du ingen du, Jørund?» spurte Eirik, da
den anden holdt op at rase en stund.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free