- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
261

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2öi

to, Jørund hadde grepet en aare, slog efter svogeren,
og straks efter kantret baaten.

Med det samme de laa uti vandet slog den anden
armene om Eirik; han skjønte at hin vilde holde ham
under — og han hadde faat ind i sig en masse vand,
og kappen og sverdet og de svære støvlerne hindret
ham; han blev værende under til det svartnet for ham
og han holdt paa at kvæles. Men han var nu likevel
mere vant til at falde i sjøen end Jørund, han fik fridd
sig av maagens tak, fik hodet op — de var ikke langt
fra stranden, han kom sig bort i det sleipe tareberget,
kravlet op og reiste sig inde paa stenen.

Eirik spyttet ut sjøvand, hegtet av sig den drivende
kappen, ristet sig i klærne, saa det skvalpet i
støvlerne hans.

«Greier du dig iland selv?» ropte han ut, dit han
saa Jørunds hode over vandet. «Eller skal jeg komme
ut og hjælpe dig?»

Saa karret Jørund sig ind, Eirik rakte ham haanden
og fik ham op paa berget. Der stod de, og vandet
silte omkring dem.

«Jeg mener du later galere end du er,» sa Eirik.
«Tænker du at du skal slippe lettere fra dine
ugjerninger slik?»

Jørund sendte ham det stygge, rædde rotteblikket
som Eirik hadde set før, og det fik noget i ham til
at krympe sig.

«Likevel fik du ikke livet av mig denne gangen
heller,» sa Jørund haanende.

Da Eirik ikke svarte, blev maagen ved:

«Jeg har visst det vel, du har hatet mig og tragtet
efter hevn og staat mig efter livet i alle disse aarene.
Like siden den natten paa Baagahus, du hadde drukket
dig fra vett og sans og hugg til Brynjulf Tistill — og
jeg reddet dig fra taarnet!»

Det dæmret for Eirik — et ældgammelt minde
om noget halvglemt ustyr i borgstuen; de hadde været
blandet op i det baade han og Jørund, men det var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free