- Project Runeberg -  Olav Audunssøn og hans børn / II /
260

(1927) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Vinteren - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2ÖO

Da de red ind paa gaarden, kom husfolkene ut av
alle dører. De samlet sig om Eirik, der han sat paa
hesten, saa op paa ham, spændte og alvorlige. Men
ingen sa noget, før Tore, idet han gik frem og holdt
Rauden, mens Eirik steg av:

«Det er ikke for tidlig du kommer hjem heller,
Eirik!»

Det kunde han ikke svare noget paa. Saa spurte
han:

«Hvor er Jørund?»

Først var der ingen som svarte, saa mumlet nogen
noget om at han var vel inde, men sisst hvisket en
halvstor gutunge forskræmt — Jørund var gaat
nedover til bryggen for litt siden, hadde han set —.

Eirik sa til mændene som vilde følge med at det
skulde de ikke, og til Svein som rakte ham en øks:
«jeg har sverd, ser du nok — men jeg skal nu vel
ikke trænge at bruke det.»

Han gik ikke veien, men nedover berget paa
forsiden av stuehuset. Mellem den bergskulderen som
gaarden var bygget paa og ned til vandet var der
bare nogen smaa lapper med dyrkbar jord, men mest
knauser og svaberg og enerbusker og nypekjærr; Eirik
listet sig frem slik at den gale skulde ikke se han kom.
Mens han gik nedover kunde han ikke andet end se,
hvor meget længer vaaren var kommet frem her ute
ved sjøen — alle steder piplet det grønt ut av det
visne græs i fjeldsprækkerne, der var store røde skudd
paa nypetornen, og gjeterne som trippet paa berget
var alt kommet til kræfter efter vinteren. Og utenfor
lyste fjorden i eftermiddagssolskin.

Han saa ingen paa bryggen. Men i det samme
hans steg lød paa brotiljerne, for en frem bakom et
bodhjørne, kutet forbi ham næsten tvekroket, og med
et byks var han nede i en baat som laa indtil
bryggen. Eirik tænkte ikke, men sprang efter og hoppet
ned i baaten han og, idetsamme Jørund hadde faat
løst fæstet og støtte fra. De stod op i baaten begge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:24:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/audunsbn/2/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free