Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 5 -
sikkert brukes til å sette skuta igang gjennem
alle hav. Dens styrke hadde ingen grenser.
«Du kjære onkel Peter, takk fordi du har
vært så søt og snild.»
Jeg ropte det høit ned til den litt generte
mann. Alle ørene og øinene nær innpå og
lengere borte gjorde ikke noget inntrykk på
mig. Å nei, luften var flimrende fylt av alt
det som var kjært og muntert, og onkel Peter
hørte til der. Han var alltid oplagt når nevøen
kom farende inn til ham på kontoret. Dengang
var det musikken. Hver takt han skulde sette
i noter måtte erobre nytt land for Norge. Minst.
Onkel Peter var alltid enig. Han knegget, men
hørte en godt efter, var der en lyrisk lykke«
følelse bak den litt tørre bekreftelse som hans
latter var, til det han hørte. En hemmelighet
lå gjemt bak hans varme hjerte. Han hadde
der en festsal som sjelden blev åpnet, og slett
ikke for uvedkommende. Men derinne var han
helt sin brors bror. Den første lot alle dørene
stå på vidt gap til festlig møte. Et helt folk,
ja flere, gikk ut og inn der. Men tenk onkel
Peter som vandret omkring med departemental
forsiktighet til daglig, og måtte skrive mest
gretne, reviderende bemerkninger på store ark
i Revisjonsdepartementet, han torde ikke sette
nøkkelen i låsen uten enkelte særskilte ganger,
for å la det lyse og skinne fra det bortgjemte,
festlige sted. Jeg kom nu alltid ditinn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
