Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Eng, Helga: Trekk av barnets sjeleliv med hensyn på forsømte harns opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114
Giede og handling er løsenet. Det er ikke den tomme støiende munterhet,
som fremmer livet; men den giede som følger med sund og nyttig
virk-somhet, og velfortjent hvile med dens berettigede adspredelser og
fornøjelser.
De intellektuelle følelser viser sig tidlig hos barn i deres lyst til å
undersøke tingene, formelig eksperimentere med dem. Normale og
friske barn har også giede av sitt skolearbeide, hvis det er avpasset for
deres evner og deres åndsutvikling.
Undersøkelser av de religiøse følelser hos barn har vist at de
sjelden knytter sig til dogmer eller trossetninger, de er for abstrakte og
vanskelige. De opfatter det religiøse mest mulig menneskelig og
anskuelig i likhet med sitt eget avhengighetsforhold til foreldre og opdragere
og sine følelser for dem. Deres religiøse tro er en autoritetstro de uten
videre övertar fra foreldre og lærere, som saaledes overfører religionen
til barnet. Op mot den voksne alder begynner et mer personlig moment
og undertiden tvil å gjøre sig gjeldende, og læreren må da gå inn på
deres tvilsspørsmål, prøve å klare og åndiggjøre deres religiøse
be-greper og hjelpe dem over i en personlig opfatning.
De estetiske følelser hos barn er blitt undersøkt. Det viser sig at de
mest knytter sig til enkle inntrykk og trenger opdragelse og utvikling.
Det kan få praktisk betydning for den senere livsførelse. Har de
interesse for farve og form, kan de ha giede av naturen, av blomster og
billeder. av musikk og skuespill. så kan dette holde dem vekk fra låve og
forrående fomøielser.
Viljens opdragelse hos barn henger nær sammen med utviklingen av
de moralske følelser. Man har funnet, at barnet allerede i de første
år viser sympatiske føleser: det gir uttrykk for medfølelse. Baldwin
forteller at hans lille pike (2 år gammel) gråt da hun på et billede
så en mann som var fremstillet i lenker og gråtende. Sullys barn
(9.t måned gammel) gråt når morén lot som hun gråt. En som
forsket efter barnets uttrykk for medlidenhet kom til merkelige
resultater. Ytringer av medlidenhet forekommer ofte allerede i det annet
år, de er mest fremtredende fra det annet til det sjette år; men så avtar
de og blir sjeldnere op igjennem skolealderen. Mens han i det 5te år
noterer 93 tilfeller av medlidenhetsytringer, finner han i det 12te år
bare 10. Det tyder på. at den første medlidenhetsfølelse er av mere
instinktiv art og efterhånden blir svakere, og at opdragelsen ikke gjør nok
for å føre den over i den dypere medfølelse, som hunner i evnen til å
tenke sig i andres sted og forestille sig hvad de føier ved forskjellige
oplevelser. Denne evne er ofte lite utviklet hos barn; det er tildels
grun-nen til at de ofte er grusomme mot dyr, mot sin kamerater. En en-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
