Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1922 - Eng, Helga: Trekk av barnets sjeleliv med hensyn på forsømte harns opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
115
gelsk pedagog. Holmes, mener at de sympatiske følelser vil kunne
opdrages ved å dyrke en primitiv dramatisk fremstilling i skolen.
Ele-vene får lov å dramatisere og opføre lesestoff fra historie, literatur,
geografi o. s. v. Når en elev skal spille en rolle, så må han sette sig i et
annet menneskes sted, og det kan. mener Holmes, vekke hele rekken
av sympatiske følelser: medlidenhet, barmhjertighet. velvilje,
hjelp-somhet.
En lignende virkning kan man opnå ved å gi livfulle fortellinger og
skildringer fra menneske- og dyreliv. For de yngre barn har vi
eventyrene, som lar dem følge helten med levende sympati gjennem farer
og omskiftelser til en lykkelig avslutning. For mellemklassene gjelder
det å skaffe gode barnebøker. og de eldre bar kan man gi biografier og
mere vanskelig literatur, som når det blir godt fortalt eller lest alltid
blir fulgt med spent interesse, i hvert fall av barn i folkeskolen. Enhver
lærer bør ta med endel slikt stoff ved siden av det foreskrevne
lære-stoff. helst hver dag. Det har ofte langt større dannende makt enn
lære-fagene ; det utvikler forestillingsliv, følelser, sprogevne. og sist men
ikke minst, det er noget barnene har giede av. I alle fag bør det
menneskelige. det personlige, betones, slig at man i ethvert
undervisningsstoff utnytter de personlighetsdannende momenter.
De undersøkelser som er utført bl. a. over barnets idealer, har vist
at dette bør gjøres i større utstrekning enn hittil i våre skoler. Man har
spurt barn hvem de helst vilde ligne, hvilke egenskaper de setter pris
på hos sine kamerater, hvad de vil bli når de blir store o. s. v. Yngre
barn velger sine idealer blandt sine bekjente, eldre heller
personligheter fra historien eller nutiden offentlige liv. De yngre setter pris på
mere legemlige egenskaper, at en er modig, sterk o. s. v.; først de eldre
barn vurderer intellektuelle, estetiske, religiøse og etiske egenskaper.
Ved valget av livsgjerning finner Meumann et avskrekkende antall, især
blandt de yngre barn, som ga den grunn at de vilde bli rike, tjene mange
penger, eller slippe å anstrenge sig; mens de fra 13-årsalderen mere
begynner å angi høiereliggende motiver. Barn har altså i almindelighet
en egoistisk, materialistisk livsopfatning. som det blir opdragelsens
opgave å gi et islett av mere altruistiske og ideelle motiver, om den ikke
skal bli altfor enerådende.
Barnets dom om moralske forhold, om løgn, tyveri o. s. v. er blitt
prøvet. Man finner at barnet først må ha øvet op sin evne til moralsk
vurdering gjennem tenkning og livserfaring, før det er istand til å
dømme og handle riktig.
Barnet er i det hele på det moralske område som på alle andre
sjels-områder et ufullkomment menneske. Likeså litt som vi kan forlange, at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
