Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1923 - Nyberg, Bertel: Tvenne nya finländska speciallagar rörande uppfostringsanstalterna - Grenness, Otto: Litt om tilbakestående skolebarn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
49
stiftningen i Finland och skola otvivelaktigt i kännbar màn bereda
jordmanen för den kommande allmänna barnlagen, som väl efter Riksdagens
kraftiga påstötning ej länge torde låta vänta pä sig.
Litt om tilbakestående skolebarn.
Av konsulent Otto Grenness, Kristiania.
Det tilbakestående barn er i virkeligheten ikke en sjelden forekomst
i våre skoler, snarere en fast kvantitet i de fleste klasser i barneskolen,
men ingenlunde en portion négligeable. Burde iallfall ikke være det.
Efter det man nu vet om elevmassens sammensetning med hensyn
til evner, lærenemme, kapacitet, kan man vente i litt større skoler å
finné en viss overensstemmelse med den matematiske regel for
massefordeling som er angitt av Gauss, idet vel halvparten av elevskaren hører
til de middelsutrustede. gjennemsnittsbarnene. mens de flinke og
sin-kene utgjør mere eller mindre enn en fjerdedel. Den mindre fjerdedel,
som så à si danner skolens periferi, kan atter opløses i flere
karakteristiske soner. Den pedagogiske feillære (patologi) har ennu ikke tatt op
spörsmålet om en utskiftningsforreming mellem disse soner; det har
sine store systematiske vanskeligheter, før man er på det rene med
år-saksforholdene innen disse soner, og det vil man ikke opnå før
skolevæsenets organisasjon har nådd en såvidt differensiert utvikling at man kan
gi de forskjellige arter av tilbakestående barn en rasjonell behandling,
undervisning og opdragelse. Så lenge man er nødsager til å bringe dovne,
tungnemme, svakelige, uutviklete, forsømte, innHvttede, svaksynte,
tunghørte og problematiske naturer osv. sammen under én hatt, kan
man ikke vente å få øie for hver av disse kategoriers eiendommelige
ve-sen og behov. Utbyttet av t skjære ulikeartede over én kam må bli
mindre enn overfor de bedre utrustede elever, som er velsignet med større
iboende trang og instinkt til å opta dannelse.
Det stemmer ikke med virkeligheten når nogen skolefolk gjør den
innvending mot en bedre utsöndring av de tilbakestående skolebarn, at
klasser av lutter sådanne savner den gavnlige vekkelse og opmuntring
som utgår fra de flinkere til de underlegne; det vil altid være
individuelle differenser i en barnegruppe av samme alder og med samme
skolegang, når man bare vil se dem. eller søke efter dem. Og de vil også være
tilstrekkelige ti’ å stimulere kappelysten. For bare å nevne et eksempel,
er skolebarnenes regneferdighct en god prøve på deres kapasitet, i man-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
