Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1923 - Grenness, Otto: Litt om tilbakestående skolebarn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
ge tillfelle den prøvesten som avgjør spörsmålet om elevens opflytning
i høiere klasse.
Undersøkelser, som jeg har latt gjøre om over 15,000
folkeskolebarns regnedyktighet i en rekke norske byer, viste, at en sjetlepart av
elevene i første til femte skoleår blev holdt for sinker. Betydningen av
et slikt forhold ved den grunnleggende regneundervisning burde tvinge
skolen til å dra visse konsekvenser om ikke for det enkelte
tilbakestå-ende barns skyld, så dog for erhvervslivets og samfundets. Det er dog
et spørsmål for sig. Her dreier det sig om hensynet til det
tilbakesfåen-de barn som sådant. Man er på det rene med at forbryderske barn må få
en særskilt og særegen opdragelse for om mulig å komme på rett kjøl
igjen.
Likeledes er man helt klar over at blinde, døve. åndssvake og
vanføre ikke kan undervises sammen med almindelige skolebarn, men få
sin særegne, for deres spesielle behov avpassede undervisning, som i
løpet av et århundre har nådd en beundringsverdig utvikling og er blitt
et middel til å løfte store soner av de fordum langt tübakestående defekte
barn op av dyp elendighet. Når spörsmålet derimot gjelder de
tilbake-stående barn innen våre barneskoler, ..normalklassene". som enkelte
pleier kalle dem med et farlig og tvetydig navn, da er det ennu i
almin-delighet for tidlig å vente klarhet over at det også der trenges en
diffe-rensiering, og at denne vil føre til et likeså velsignelsesrikt resultat som
i de nevnte tilfelle. Alle videnskapelige og sociale fremgangslinjer peker
i den retning; men her er ennu megen fordom å kjempe med.
1 forbindelse med de tilbakestående elevers uformuenhet i regning
kan nevnes, at det må anses fastslått. at denne i et stort antall tilfelle
skyldes patologiske tilstander, i første rekke änaedrettshindringer.
Undersøkelser over den samtidige forekomst av sådanne og tungnemhet i
regning har vist den nære forbindelse mellem forstyrrelser av
ånde-drettet og bærende psvkofysiske processer i regnearbejdet. Skolen må
derfor sørge for at lærerne får innsikt i disse forhold og lærer å iaktta
dem, dra omsorg for mulig medisinsk behandling og fremfor alt lærer å
avpasse sin undervisning efter de tungnemme elevers betingelser for
opfatning ög øvelse, så vel i valget af underv isningsmidler som i
stoffut-valg, opgaver og regneuttrvkk. Undervisningen i folkeskolens
hovedklasser har her meget å lære av den moderne, på eksperimentalt
grunn-lag utviklede regneundervisning i spesialskolene. Tungnemhet i regning
er sikkert et relativt begrep i alle skolearter, avhengig af
anskuelses-midler, undervisningsmetoder, regneuttrvkk og andre didaktiske forhold.
En og samme elev behøver ikke å stå tilbake på alle vesentlige
species i regning. For det første er det gjerne stor Forskjell med hensyn til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
