Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BA II NS LESNING OG VART ANSVAR 55
lese — ikke for å motsi og gjeudrive, heller ikke for å stole på alt
og ta det for godt, heller ikke for å finné snakk og diskusjonsstoff,
— men for å overveie og bet rakte og tenke.x
De fleste’ barn vil meget gjerne lese. De spor efter bøker. Man
vil straks se at man her har en stor og skjønn opgave til å lede
barnas lyst og nære trangen. Man vil kunne orientere barnet pä
bokfeltet.
Man hører: Han eller hun leser støtt, henger over bøkeue og
sinker bøkeue.»/ Dette siste er jo ikke rasjonell ernæring og
visst-nok ikke gavnlig for den åndelige organisme. Men skylden ligger
ikke i barna alene i dette stykke. Grunen er den at man ikke har
lært å lese pà en forstandig måte. Losningen er mere blitt et
øie-blikks underholdning enn en stillferdig tilførsel av àndsskatter.
Men så se til å få pauser i lesningen. Det er jo nedbrytende for
heise og sinn bare å fare gjennem en bok. Deri ligger jo bare en
spendiiigs-sokning som slapper interessen for den fremadskridende
utvikling. Eunvidere virker den — likesom den jagende avislesning
— at man tar alt for lett på det man ellers har åndelig befatning
med, frister til å slippe ninaken å følge med skritt for skritt og
for-dype sig i emnet.
Månge eller nogen vil si at barna har nok med sin lekselesning
— de får nytte sin fritid på en ånnen måte enn å lese morskap.
Dessuten har vi ikke tid til å ta oss av dette med lesningen.
Selvfølgelig bør man ha tid til å ta sig av barnas fritid og dens bruk.
Man må ikke la barna slippe sig ut av hendene enten det gjelder
ånnen bruk av fritiden enn lesning. Men nian bør nok ikke snakke
ringeaktende om «morskapslesniiigeii».
Nok med lekselesingen. ja. Det er dessverre kanskje for meget
lekselesning for den opvoksende slekt. Men skade vilde det være om
den kun skulde være henvist til lekselesning. Skoleboker er ikke
nettop barnas kjæreste lesning. Det er tvangslesning. Skulde man
bare holde sig til denne, vilde det se sørgelig ut. Nei — den må
ledes over til den frivillige lesning. Den er kanskje den viktigste
for barnets utvikling. Den skal fore utover skolebokene inn i
lese-stofl’ som äpner synet videre.
I Amerika har man nådd langt i den retning å fore barn og
ungdom over skolens tvangslesning til kunnskapstilegnelse ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
