Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SVERRE VIGAXDER
Man vil kanskje mene at barn har en viss utski 1 ningse vne,
rea-geringsevne, som gjør at barnet springer over, ikke bryr sig om det
det ikke skjonner eller ligger noget utenfor dets omkrets. Man sier:
Det er ikke så farlig! Barnet legger ikke merke til det!» Dertil
må svares: Denne utskilningsevne har sin største styrke på de
tidligere alderstrin, — den trær tilbake lengere op i årene. Dessuten
— det er utrolig hvad der kan senke sig ned i sjelelivet og gjemme
sig der i en krok for så siden å dukke op, når det rette miliö, det
rette tidspunkt for dets trivsel er til stede. Likegyldigheten på
dette punkt er ikke forsvarlig. Som viderekommen eller voksen vil
man merke hvad der er gjemt, men ikke glemt dernede i
under-bevisstbeten.
Bedre da å undgå muligheten av skade ved a stoppe tilgangen i
barnealderen av den lesning som momentant kan synes ufarlig,
men i virkeligheten er en skjult fiende i bakbold.
Hvad skal man så gjøre her? Lesningen bor ikke overlates til
barnets frie valg slik uten videre. Kun en betinget valgfrihet.
Her er et vanskelig punkt. Der må nemlig ingen brutal nektelse
til, ingen hånsk kritikk eller latterliggjorelse, men en forende, jevn,
umerkelig veiledning, slik at barna føier at foreldrene bar interesse
for dets lesning, lever med barna i deres liv. Det er ingenting barnet
setter større pris på euu at det ser at foreldrene eller andre tar
opriktig del i deres stell. Foreklre og lærere bor derför selv lese de
bøker barna leser. Det vil verne mot bøker av dårlig art, det vil
utvide evnen til å forstå barnet, og derved også utvide og fordype
barnets fortrolighet. De som har med barn å gjøre bør ikke bare
se efter hvad en nier eller mindre tilfeldig anmelder skriver i
aviser. Er man sikker på at han er en barnekjenner? Eller at nettop
den bok han muligens anbefaler, passer for det barn man har med
å gjøre. Heller ikke sporre i bokliandelen. Bokhandlerens skjønn
hviler jo vesentlig på anmelderens omtale av en bok.
Med litt fortrolighet kan der bli spørsmål og svar, samtaler om
bokens innhold, ja form med. Det er vel ingen tvil om at dette vil
virke utviklende og ha rekkevidde. Man vender derved tilbake til
stoffet, opflammer fantasi og tanke på ny. Det vil utdype barnets
opfatning og venne det til grundig lesning. Man vil derved virke
neutraliserende og kultiverende. Bacon sier: Vi lærer våre barn å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
