Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4
Barnelovene blev for et halvt års tid fremover det uopslitelige tema i
hus og hjem, på gater og streder, i selskaper og forsamlinger. Avisene
flommet over av innlegg for og mot — mest mot — flertallsinnstillingen.
Der blev holdt protestmøter og antiprotestmøter. Ja emnet inspirerte
endog våre forfattere til dramaer, som fremstillet hårreisende eksempler
på hvor opløsende lovene vilde virke på ekteskap og familieliv.
Det diskusjonen dreiet sig om, var ikke lovene i deres helhet.
Under andre omstendigheter vilde visselig forslagene om, at kvinnen
under straff alltid skulde opgi faren, at farens økonomiske plikter
skulde utvides og at moren kunde kreve bidrag av det offentlige, ha
vakt en ganske heftig motstånd. Men det gjorde de ikke i dette t i I—
felle. All opmerksomhet og diskusjon konsentrerte sig om det punkt,
hvori den Castbergske proposisjon gikk lenger enn den Stangske:
arve- og navneretten og den derav følgende eftersporing av det
virkelige farskap.
Her førte reformens motstandere i det vesentlige i marken, at
ekteskapsinstitusjonen vilde nedbrytes; at kvinnens ansvarsfølelse og
motståndskraft vilde svekkes (mannens talte man ikke om!) og at det
var umulig å bevise det virkelige farskap. Fremfor alt blev imidlertid
hensynet til hustruer og ektebarn skutt i forgrunnen. Fantasien blev
— som Norske Intelligenssedler skrev — i den grad opskremt, at man
skulde tro, at næsten enhver ektemann hadde et uekte barn gjemt i
en eller ånnen krok av landet. Enhver hustru og alle ekte barn kunde
vente sig, at når den nye arverett kom istand, vilde der — senest
ved farens død — dukke op en ugift kvinne, som brøt inn i familien
med sitt uekte barn. En panikkaktig redsel for slike innbrudd tok
pusten og vettet fra hele skarer av hustruer og familier i de dager.
Og så blev der skreket op mot den forferdelige lov — man reiste sig
til den siste fortvilede kamp for familielykke og ekteskap, til vern for
hele det truede samfund som rystet i sine grunnvolle!
Saken kom til behandling i Stortinget i januar 1915. Komitéens
flertallsinnstilling (d. v. s. den Castbergske proposisjon) blev i det
vesentlige vedtatt mot høires og en del av venstres stemmer. Lovene
blev sanksjonert 10. april 1915 og trådte i kraft 1. januar 1916.
Lovene har altså nu vært praktisert i ti år, og det ligger derfor
nær å spørre, hvorledes de har virket.
Er det gått slik som sakens motstandere spådde, at ekteskaper
vilde avta og uekte fødsler tilta med rivende fart, at familielivet vilde
bryte sammen og at der vilde gå et vær av skandaløse prosesser over
landet?
Eller er det gått slik som sakens tilhengere — mange av dem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
