Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 12 —
„fatning, at faren skal fullt og helt ved navn kjennes ved sitt barn
uten-„for ekteskap, råder i tankegangen hos folk her. Og derfor har det
„fait naturlig for mig — allerede første gang jeg fikk med disse ting å
„gjøre — å være med i arbeidet for videre fremskritt i denne retning."
Disse ord av Løvland stemmer også med noen oplysninger jeg
har fått av de funksjonærer i Justisdepartementet, som har hatt med
ut-arbeidelsen og forberedelsen av den nye navnelov. De har inntrykk
av, at det før den nye lov var meget almindelig utover landet — både i
by og bygd — at moren satte farens slektsnavn på barnet. Folk har
endog stått i den tro, at de var pliktige til å anta farens slektsnavn.
Som eksempel herpå blev det fortalt, at en pike født før lovens
ikraft-treden hadde fått og båret farens slektsnavn og så sendte hun for
kort tid siden — gjennem en sakfører i Bergen anmodning til
Justisdepartementet om å få bevilling til å anta morens slektsnavn.
Under lovens forberedelse blev det hevdet fra enkelte hold, at
navne- og arveretten vilde lede til spekulasjon fra kvinnenes side. Det
er en påstand som har vært fremsatt hver eneste gang der har vært
tale om å forbedre de uekte barns stilling. Den kom også frem under
lovforberedelsen i 1892, da farens økonomiske plikter blev skjerpet. —
Skal ordet spekulasjon ha noen mening, må det være den, at utsikten
til navn og arv for barnet driver kvinnen til å la sig besvangre. Om
dette har vært tilfelle, derom har man ikke hatt og vil man heller ikke
få positive erfaringer: ingen kan jo granske hjerter og nyrer. Man kan
bare anstille mere eller mindre begrunnede resonnementer. Mig
personlig forekommer det usannsynlig at den fjerne og usikre arverett
for et mulig barn skulde danne noe motiv for kvinnen — uten i ganske
enkeltstående tilfelle. Det at moren efter barnets fødsel gjør navne- og
arveretten gjeldende, er ganske naturlig og har ikke noe med
spekulasjon å gjøre.
En ånnen påstand fra navne- og arverettens motstandere var den,
at ekteskaper vilde avta og uekte fodsier tilta med rivende fart. Det
vilde bli en forretning å få barn, som man sa. Disse truende
spådommer har ikke slått til.
Ser man på statistikkens tall over inngåtte ekteskaper, vil man
finné, at de i tiden 1900—1915 varierte fra 14 000 til 16 000. Fra
året 1916 (det år da barnelovene trådte i kraft) har tallet variert fra
17 000 til 20 000, altså en ganske betydelig stigning. Der er stigning
både absolutt og i forhold til folkemengden.
Hvad nu fødsler utenfor ekteskap angår, har de i de siste 25 år
vært i jevn nedgang — både absolutt og selvfølgelig enda mere i
forhold til folkemengden. I 1900 var tallet på uekte fødsler ca. 4 800, i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
