Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
II —
dessverre ingen utsikt til å gå igjennem. Justiskomitéen avviste det
enstemmig i 1914, og dessuten er de nuværende anstalter overfylt.
5) Jeg kommer så til navne- og arveretten og her må jeg si noen
ord om formålet for denne reform.
Det var ikke å opnå umiddelbare økonomiske fordeler for barnet.
Reformens tilhengere var fullt på det rene med, at der i de fleste
til-felle ikke vilde bli noe å arve.
Heller ikke kan det efter min opfatning sies, at navne- og arverett
må til for at rettferdigheten skal skje fyldest. For arveretten kan neppe
helt ut bygges på blodsbandet alene.
For noen del ligger navne- og arverettens betydning deri, at den
tjener til å bortrydde den rettslige ulikhet mellem ekte- og
uekte-fødte barn.
Men reformens viktigste formål var dog det å betone alvoret og
ansvaret ved å sette barn i verden, selvom det skjedde utenfor
ekte-skap. Det skulde ikke lenger bare være et „uhell" som man kunde
kjøpe sig fri for ved å betale moren noen hundre eller tusen kroner.
Gjennem navne- og arveretten har loven villet gi det utenekteskapelige
farskap et langt dypere moralsk innhold: faren skal likesom moren
kjenties ved sitt barn og han skal forstå, at han har like stort ansvar
overfor det som en far overfor sitt ektefødte barn.
Denne lovens hensikt med navne- og arveretten var også i ganske
god overensstemmelse med rettsbevisstheten i vårt folk utover landet
— langt mere enn man skulde tro efter den voldsomme pressekanipanje
i 1915.
For arverettens vedkommende skal jeg minne om, at dette
spørsmål blev forelagt amtsting og bystyrer i 1909, og det langt overveiende
antall uttalte sig til fordel for uekte barns arverett.
Hvad navneretten angår, skal jeg citere litt av det som avdøde
stortingspresident Løvland uttalte under debatten i Odelstinget 1915:
„Ute på landsbygden, ialfall i de bygder hvor jeg er kjent, der
„har den gamle tenkemåte og sed vane holdt sig. Der er det almindelig
„skikk, at moren doper barnet med farens navn, såfremt det er en
„gutt, og jentebarn ofte med et jentenavn tatt efter faren. Moren
mercer altså med en gang ut faren ved å føre hans navn inn i
preste-„boken som navn på barnet. Der var f. eks. barn som het Svein
„Sveinssen, Jens Jenssen, Tallak Tallakssen o. s. v.; og da var det så,
„at folk tenkte: „Jeg undres på, om det ikke er et løsbarn, når det
„„har samme navn som faren sin." Den tenkemåten har ligget under
„her, at faren skal vedkjenne sig disse barn og de kaller sig med hans
„navn i mange av disse bygdene. Den fra gamle tider nedarvede op-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
