Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 23 -
som glemte sitt daglige smil og bare gav sig hen.
Christofer Bruun hadde ingenting å gjemme
bort. Han var strålende med tårer i øinene.
Og Janson trakk i sitt skjegg og gav oss alle
sine vakreste tenner.
Her satt de menn som i elskelig naivitet
hadde tenkt å ta far inn i sin tro og sin for*
kynnelse uten avkortning. «Folkehøgskulen,»
det eneste ord Frich sa på landsmål, og ånden
omkring den skulde bli det midtpunkt far hoved«
sakelig skulde bruke til talerstol for sitt kom«
mende liv.
Bønder fra enkelte storgårder blev også vår
omgang. Først og fremst Per Bø, vår nabo.
«Han har flere kuer han enn vi.»
«Nei,» sa Erling.
«Jo,» sa Bergliot.
«Så dum du er, din skittungel»
«Få dem fra hverandre,» ropte mor. Hun
hadde ikke tid. Jeg besørget det. Bergliot var
verst. Verre enn en gutt. Erling stabbet ned
på jordet.
Jovisst var Bø en svær gård. Siden det fjor*
tende århundre satt eierne der fra far til sønn.
Og de fra Berge, mann og hustru. Og gamle
Fougner av fars slekt, stortingsmannen med
sin ro, sin lange pipe, sitt lune humør. Og klok.
Folk med lunt humør pleier å være det. Per
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
