- Project Runeberg -  Angler-Folkets Kirkehistorie /
274

(1864) [MARC] Author: Bede Translator: Christian Malta Kragballe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte Bog - 6. Hvorledes han ligesaadan ved sin Bøn og Velsignelse frelste en af sine Klerker fra Døden, som havde forslaaet sig ved et Fald fra Hesten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

274

Sands og Samling. Der laae nemlig paa det Sted
en Steen lige med Jorden, bedækket med en Smule
Grønsvcer, skjøndt der ellers ikke fandtes en eneste
Steen paa hele Sletten, og nu traf det sig tilfæl-
digviis, eller vel snarere ved en guddommelig Til-
skikkelse, til Straf for min Ulydighed, at jeg kom
til at støde imod den med Hovedet og Haanden, som
jeg i Faldet havde lagt under, faa jeg brækkede
Tommelfingeren, og Sammenfoiningen i Hovedet
løsnedes, og jeg laae som sagt som jeg var død.
Og da jeg ikke kunde røre mig, spændte de et Telt
ud over mig. Nu var det omtrent en Time over
Middag, og da jeg havde ligget som død fra
den Tid til Aften, kom jeg en Smule til mig selv
igjen og blev baaret hjem af mine Staldbrødre,
men laa taus hele Natten og kastede Blod op, da
de indvendige Dele havde taget Skade i Faldet.
Biskoppeu, somvar meget bedrøvet over min Ulykke,
fordi han elskede mig saa høit, vilde ikke blive hos
sine Klerker den Nat, som han pleiede, men til-
bragte hele Natten alenei Bøn og bad, som jeg
kan tænke, den himmelske Barmhjertighed om min
Frelse. Næste Morgen tidlig kom han ind til mig,
bad en Bøn over mig og kaldte mig ved Navn, og
da jeg var vaagnet op som af en dyb Søvn, spurgte
han, om jeg vidstehvem der talede tilmig. Jeg aabn-
ede Øinene og sagde: Ja, duer min elskede Biskop.
Kan du —leve, sagde han? Ja, sagde jeg, ved Hjælp af
dineBønner,om Gud vil. Han lagde damedVelsign-
elsens-Ord Haanden paa mit Hoved og gik tilbage
for at bede, og da han lidt efter kom ind for at see
til mig igjen, fandt han mig siddende oppe og istand
til at tale. Han begyndte da, og som det snart
viste sig, af guddommelig Drift, at spørge mig om
jeg var vis paa, at jeg var døbt. Jeg svarede, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 8 20:59:34 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bedahist/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free