- Project Runeberg -  Konkordiebogen, eller Den evangelisk-lutherske Kirkes Bekjendelsesskrifter /
410

(1882) [MARC] With: Carl Paul Caspari, Gisle Johnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Konkordieformelen - 2den Del. Grundig, klar, rigtig og endelig Gjentagelse og Forklaring - I. Om Arvesynden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

410
Konkordieformelen, Grundig Forklaring, I.
Arvesynden er Menneskets Natur eller Vcesen, og, efter ham hav? ogsaa
alle Lcerde og Forstandige altid ment, at det, som ikke bestaar for sia selv
eller er en Del af et andet selvstændigt Vcesen, men paa foranderlig Maade
findes hos en anden Ting, ikke er nogen Bul)Bt«.ntt3,, d. e. noget Selvstcen
digt,ffmen et aoeidsns, d. e. noget Tilfceldigt. Saaledes plejer Augustin
bestandig at tale paa denne Maade: Arvesynden er ikke Naturen selv, men
en vitinm w naturs, d. e, en tilfceldig Mangel og Skade ved
Naturen. Saaledes har man da ogsaa i vore Skoler og Kirker for denne
Htrid talt frit og uforbeholdent paa denne Maade ’ efter Dialektikeres
Regler, og man er hverken af I)r. Luther eller nogen anden retskaffen Lcerer
i vore rene evangeliske Kirker nogensinde bleven straffet derfor.
39. Efterdi det da er den uimodsigelige Sandhed, at Alt, hvad der
er, enten er en Subftants eller et 3.eeictkNß, d. e, enten et selvstcendigt
Vcesen eller noget Tilfceldigt ved et saadant, saaledes som det kort iforvejeu
er fremstillet og bevist med Vidnesbyrd af Kirkelcrrerne, og fom ingen ret
Fornuftig nogensinde har tvivlet derom, saa er det en tvingende Nsdven
dighed, som Ingen kan slippe vcek fra, at man, naar En sporger, om Arve
synden er en Subftants, d. e. en saadan Ting, som bestaar for sig selv
og ikke hsrer med til en anden, eller et Accidens, d. e. en saadan Ting,
som ikke bestaar for sig selv, men horer med til en anden og ikte kan beståa
eller vcere for sig selv, maa aabent og ligefrem bekjende, at Arvesynden
ikke er en Subftants, men et Accidens.
40. Derfor bliver heller aldrig Guds Kirke hjulpen til nogen bestan
dig Fred i denne Tvist, men Uenigheden bliver tvertimod styrket og ved
ligeholdt, naar Kirkens Tjenere forblive i Tvivl, om Arvesynden er og altsaa
rettelig og egentlig kaldes en Subftants eller et Accidens. Derfor, stal
Kirken og Skolen blive denne forargelige og saare fordærvelige Strid grundig
kvit, da er det fornodent, at Enhver derom bliver rettelig undervist.
4t. Men naar der fremdeles spsrges, hvad Arvesynden da er for et
Accidens, saa er det et andet Sporgsmaal, hvorpaa ingen Filosof, ingen
Papist, ingen Sofist, ja ingen menneskelig Fornuft, hvor skarp den nu end
monne vcere, kan give den rette Forklaring, men al Forftaaelse og Forkla
ring maa her alene tages af den hellige Skrift, fom vidner, at Arvesynden
er en uudsigelig Skade og en saadan Fordcervelse af den menneskelige Natur,
at der i den og alle dens indre og ydre Krcefter ikke er blevet noget Rent
eller Godt tilbage, men Alt tilsammen er fordcervet, saaat Mennesket ved
Arvesynden er i Sandhed for Gud aandelig dsdt og med alle sine Krcefter
uddodt til det Gode. Paa denne Maade bliver da ved Ordet
Arvesynden ikke forringet, saafremt det efter Guds Ord bliver saaledes for
klaret, som vi-, Luther i sin latinske Forklaring over det tredje Kapitel i
forste Mofebog meget alvorlig har skrevet mod Arvesyndens Forringelse;
men dette Ord tjener alene til at angive Forskjellen mellem Guds Gjerning
(som er vor Natur, uanseet, at den er fordcervet) og Djcevelens Gjerning
lfom er Synden, der stikker i Guds Gjerning og er dens allerdybeste og
uudsigelige Fordcervelse).
42. Saaledes har ogsaa Luther i denne Sag brugt og ikke forkastet
Ordet ligesom ogsaa Ordet e. Beskaffenheds,
men ved Siden deraf ogsaa med scerdeles Alvor og stor Nidkjccrhed paa
det Omhyggeligste forklaret og indprentet Enhver, hvad det er for en gruelig
Kvalitet og Accidens, hvorved den menneskelige Natur ikke blot er bleven
uren, men er saa dybt fordcervet, at der intet Rent eller Ufordcervet er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:40:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bekjen82/0418.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free