Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det andra nordiska biblioteksmötet i Stockholm 28 juni - 1 juli 1928 - Arbeidsforhold ved bibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
nevnt i beretningene fra Oslo helseråd i de senere år har overhodet ikke forekommet
blandt vårt personale: skarlagensfeber, difterit, rosen osv. Deremot har
vi hatt en rekke tilfeller av influensa, ialt 18 med et samlet fravær av 265 dager.
Overanstrengelse er nogen ganger nevnt som sygdomsårsak i forbindelse med
anæmi og nervøsitet og har dessuten været medvirkende til å gi ialfall ett
kompliceret sygdomstilfelle et eærlig langvarig forløp. Overanstrengelse av en bestemt
muskel under stemplingsarbeide i en meget besøkt utlånsavdeling har fremkaldt
et tilfelle av skrivekrampe, som det tok 1 1/2 måned å få læget.
Ingen av disse sygdomme har ført til en dødelig utgang, derimot er det klart
at månge av dem har hatt til følge en kortere eller lengre nedsettelse av
arbeidsevnen eller av vedk:s motstandsdyktighet likeoverfor andre sygdomme.
Det forekommer mig trods parallellen med skolenes lærerpersonale i høi grad
urimelig at såvidt månge alvorlige sygdomstilfeller skulde forekomme i en så
liten etat som vår hvis arbeidsforholdene var som de skulde være. De syke har
jo nesten unntagelsesfritt været folk i sin beste ålder og jeg tror også
gjennemgående folk, hvis livsvaner og sosiale miljø ikke skulle gjøre dem særlig utsatte.
Der ansettes jo heller ingen uten at de har været ansett som fullstendig sunde
og friske.
En nærmere analyse av arbeidsforholdene vil bekrefte de slutninger jeg her har
kommet til, men samtidig vise at det ikke bare er sanitære mangler ved lokalet
som danner bakgrunnen.
Jeg har ovenfor nevnt at den ukentlige arbeidstid som kreves av våre
funksjonærer er 39 timer. I denne tid inngår en daglig spisepause på 15 min.
hvorunder man forutsettes ikke å forlate lokalet. Dette er de bestemmelser som
gjelder kommunenes funksjonærer overhodet og de er formuleret under særlig
hensyn til alm. kontorarbeide, som varer fra kl. 9—3 1/2. Også i biblioteket
forekommer arbeide av denne art og der passer bestemmelsene ganske bra. Ulempene
melder sig imidlertid med en gång når man kommer over til den fysisk sett
mere krevende tjenestgjøring i publikums avdelinger. Dette at man føler sig trett
når man en rekke timer har ekspederet låntagere betyr ikke i og for sig så
meget. Tretthetsfornemmelse er ikke på nogen måte identisk med overanstrengelse,
men en sund naturs reaksjon efter vei utført arbeide. Overanstr. kan meget lett
inntrede uten att man på forhånd har været sig nogen tretthet bevisst.
I bibliotekene vil det kunne hende at den stimulanse som ligger i arbeidets
art fører til at man ikke så lett merker den skadelige påkjenning før det blir
for sent.
Det som skaper de særegne vanskeligheter ved den nye tids store folkbiblioteker
i modsetning til de eldre videnskapelige er den veldige tilstrømning av
låntagere og lesesalsbesøkende. For å kunne ekspedere disse mange har man i ganske
stor utstrekning måttet mekanisere arbeidet. Der er imidlertid her en grense man
ikke kan komme ut over. Publikum vilde være meget dårlig tjent med å
ekspederes av en stemplemaskine; de venter å finde en elskverdig dame eller herre
som til enhver tid med giede går op i deres interesser, hvad enten det gjelder
svensk lyrikk eller amerikanske salgsmetoder. Krever man av personalet at de
skäl tilfredsstille disse ideelle krav samtidig med at de får fra hånden et
overveldende stort rutinearbeide er det rimelig at ett og annet brister.
Et moment som yderligere skaper vanskeligheter i bibliotekene er at en så
vesentlig del av søkningen falder om eftermiddagen og aftenen. Efter et diagramm
som er gjengitt i Donald A. Laird’s Hur man ökar sin arbetsförmåga (Natur och
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
