Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Det andra nordiska biblioteksmötet i Stockholm 28 juni - 1 juli 1928 - Arbeidsforhold ved bibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Kultur, 1927) er arbeidsevnen høiest ved 8-tiden om morgenen, synker en del i
de første par timer, holder sig så konstant til kl. 1 med en ny nedgang som
kulminerer ved 4-tiden. Ut over eftermiddagen stiger igjen evnen uten dog å nå
dagens gjennemsnitt; efter kl. 8 er der igjen nedgang. Hvorvidt dette i detalj er
riktig er kanskje tvilsomt; målinger fra det industrielle område viser at der ved
siden av den almindelige rutine som er oparbeidet gjennem langvarig øvelse finnes
en daglig rutine, som det krever et par timer å oparbeide om morgenen og
noget kortere tid å oparbeide efter en lunchpause. Derimot legger jeg i denne
forbindelse liten vekt på at man navnlig innen åndslivets forskjellige områder støter
på mange folk, også hygienikere, som påstår at deres bedste arbeidstid er aftenen;
dette kan udmerket godt forklares ut fra individuelle forholde uten brudd med
den grunnregel at arbeidsevnen er større om formiddagen enn om eftermiddagen.
Det har sin interesse til sammenligning å se litt på forholdene i de Forenede
Stater, hvor man har rikest erfaring fra den bibliotektype, som også
Deichmanske tilhører. Mange biblioteker setter der en maksimumsgrense för den tid
enhver funksjonær kan tilbringe ved ekspedisjonsdisken. Grensen svinger mellem
1 og 4 timer. En slik bestemmelse kan uten tvil bidra meget til å nedsette
påkjenningen for den enkelte, men den vil i praksis være overmåde vanskelig
å gjennemføre, hvor personalet er knapt. En hel del av de opgaver som i de
amerikanske public libraries drives i veksling med utlånsarbeidet og av de
samme funksjonærer, har hos oss — om vi overhodet har tatt dem op — ait
for litet omfang til å få nogen større betydning til å skape den nødvendige
variasjon i arbeidet Jo mere dette i de forskjellige avdelinger er spesialiseret
dess større muligheter er det også for tap i arbeidseffekt ved personalevekslinger
av den art det her tales om.
Heller ikke vet jeg om amer. eksempler kan påberopes for å innføre en ujevn
fordeling på de enkelte dage av det ukentlige antall arbeidstimer. Det står i
forbindelse med storbyutviklingen og vilde under våre forhold høist sandsynlig
føre til en økning av de farer, som det gjelder å unngå. Det er forsåvidt en
videre utvikling av noget også vi er inne på, ved å imøtekomme kravet på en
samlet arbeidstid og faste frieftermiddage.
Derimot kan det være grunn til å overveie om ikke ordningen med hvilepauser
fortjener å tas op til behandling. Jeg har nevnt for det D. bibl.’s vedk.
at der innrømmes 1/4 spisepause uten tillegg i arbeidstiden, men at man i den
tid ikke må forlate lokalene. I enkelte amer. bibl, hvor læger har studert
forholdene, er der påbudt en lengre pause, hvorunder personalet skal tilbringe
en del av tiden i friluft. Under jevnt arbeidspress vil det antagelig også være
rasjonelt om der ved siden av en slik lengre pause kunde anordnes en del
mindre med regelmessige mellemrum. Det ligger her nær å tenke på det ofte
nevnte eksempel fra den spansk-amerikanske krig. Et større parti jernstenger
skulde flyttes et stykke vei ved håndkraft. En ekspert som overtok ledelsen
øket arbeidsprestasjonene betydelig ved å gjennemføre korte og regelmessige
hvilepauser for hver vending.
Det er vel utslag av samme tankegang når en militæravdeling på marsj —
ialfall i min soldatertid — holdt en kortere hvil for hver time. Eller når
undervisningen på en skole for hver undervisningstime avbrytes av friminutter.
I arbeider av kontormessig art antas det at spesielle bestemmelser om
hvilepauser ikke trenges fordi slike av ganske naturlige årsaker innfinner sig i fullt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
